Bakgrunn og fakta
Utdanningsforbundet har lenge arbeidet for at det skal innføres en veiledningsordning for nyutdannede lærere. Vi har ikke nådd fram med våre forsøk på å få på plass sentralt fastsatte reguleringer av hva veiledning av nyutdannede lærere skal innholde eller hvordan den skal gjennomføres. Vi vil fortsatt arbeide for å få på plass sentrale reguleringer av innhold, organisering og vilkår for veiledningen. Samtidig må vi gå inn i de lokale prosessene og markere hvilke krav vi mener veiledningsordninger i denne omgang bør møte m.h.t. innhold, omfang, organisering og vilkår.
Kommuner har fått økt ansvar for skolen samtidig som den skolefaglige kompetansen på dette forvaltningsnivået svært ofte er redusert.
En undersøkelse foretatt av Nifu viser at de nyutdannede lærerne er svært engasjerte i sitt yrke og at mange ser for seg at de blir lenge i yrket.
- Undersøkelsen bekrefter at det stort sett ikke finnes innarbeidede systemer for veiledning av nyutdannede. Det er ikke overraskende på bakgrunn av hvordan denne saken hittil er håndtert av KS og departementet.
- Undersøkelsen bekrefter at allmennlærere har for dårlig begynnerlønn, den ligger elleve prosent under sammenlignbare grupper. Dette må det gjøres noe med for å sikre rekruttering av de beste til yrket
- Undersøkelsen bekrefter at mange må vente lenge før de får en fast jobb og at en god del ikke får heltidsjobb selv om de kunne tenke seg det. Her er det rom for forbedring i kommunene og tiltak her vil garantert også styrke kommunenes evne til å rekruttere og beholde nyutdannede lærere.
- Undersøkelsen bekrefter at mer enn 70 prosent av de nyutdannede i en viss eller stor grad opplever at arbeidsoppgavene krever mer tid enn den de har til disposisjon. Dette er bekymringsfullt, fordi det blir åpenbart at disse lærerne kunne få gjort en enda bedre jobb dersom forholdene lå til rette for det.
- Likevel: Hver tiende kommune vil kutte i etter- og videreutdanning, viser tall fra Utdanningsforbundets undersøkelse av budsjettene 2011
Utdanningsforbundet mener
- Nyutdannede lærere må få relevant og systematisk veiledning og oppfølging. Alle nyutdannede lærere skal ha rett og plikt til å gjennomføre et veiledningsopplegg når de er ute i sin første jobb. Det må stilles nasjonale krav til innholdet og organiseringen av veiledningen samt kompetansekrav og vilkår for de som skal gjennomføre veiledningen.
Bakgrunn og fakta
Lærernes faglige og pedagogiske kompetanse er et nødvendig grunnlag for å kunne undervise på en god måte. Tidsbrukutvalget mener at dette er et ansvar både for nasjonale myndigheter, skoleeiere, skoleledere og lærere.
Lærerne vil bruke mer tid til kompetanseutvikling, og ønsker bedre vilkår for å heve egen kompetanse gjennom etter- og videreutdanning. Den enkelte lærer og leder skal ha både en rett og en plikt til å gjennomføre systematisk kompetanseutvikling av et visst omfang gjennom yrkesløpet. Dette må være et delt ansvar mellom staten og kommunesektoren.
Vi har vært positive til at det etableres et varig system for kompetanseutvikling. Et slikt system må omfatte både etter- og videreutdanning.
Utdanningsforbundet mener
- Videreutdanningsstrategien ”Kompetanse for kvalitet” er et gjennombrudd for Utdanningsforbundets politikk på etter- og videreutdanning. Deltakerundersøkelsen viser at strategien har vært en suksess, og bekrefter at videreutdanningen fører til bedre og mer variert undervisning.
- Det er imidlertid en stor utfordring for alle parter i strategien at alle de frikjøpte studieplassene ikke blir fylt opp. Behovet er sannsynligvis større enn søkertallene viser, da mange faktisk ikke har søkt etter- og videreutdanning fordi kommunen har satt grenser for hvilke fag en kan søke på. Utdanningsforbundet mener det er svært uheldig at mange kommuner ikke følger opp strategien ved å fremme søknader om videre- utdanningsplass for sine lærere. Kommuner må ha plikt til å ta i bruk de videreutdanningsplassene som staten har frikjøpt ved høgskoler og universiteter til kompetanseutvikling for lærere.
- Tidsbrukutvalget påpekte at den skolefaglige kompetansen på kommunenivå ofte ikke er god nok. Mange kommuner har mangelfull lov- og regelverkforståelse, og mange skoleeiere er mer opptatt av budsjettkontroll enn av om ressursbruken bidrar til økt måloppnåelse.
- For å gi skolene nødvendig støtte og oppfølging må den skolefaglige kompetansen i kommunene styrkes. Det må derfor stilles krav til og legges til rette for at det kommunale forvaltningsnivået har nødvendig skolefaglig kompetanse. Delegering av oppgaver og myndighet til den enkelte skoleleder må følges opp med ressurser og veiledning.
Spørsmål til politikerne
- Regjeringen har gjennom videreutdanningsstrategien lagt opp til at flere lærere kan ta videreutdanning, men kommunene har ikke råd. Hva vil ditt parti gjøre for at så mange lærere som mulig får ta videreutdanning?
- Hvordan vil du og ditt parti sørge for at skoleeier har tilstrekkelig skolefaglig kompetanse og hvordan vil du følge dette opp?
