Bakgrunn og fakta
Som følge av vedtak i Stortinget ble finansieringen av barnehagene en del av rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar i år. I den forbindelse skal barnehagelovutvalget (tidligere Brustad-utvalget) vurdere tiltak for å sikre et godt nok nasjonalt styringssystem som igjen sikrer god og likeverdig kvalitet i alle barnehager.
Norge har 6440 barnehager og 55 prosent av dem er private. 46 prosent av barna går i private barnehager. I den nye ordningen har kommunene plikt til å gi de private barnehagene minimum 88 prosent av hva de kommunale barnehagene i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Forskriften konkretiserer ikke krav om lønns- og arbeidsvilkår, arealutnyttelse, bemanning og styrerressurs.
Rammefinansieringen har i større grad satt fokus på effektivitet og innsparing i kommunene. Midlene som tidligere var øremerket til barnehagedrift er nå utsatt for konkurranse fra de øvrige velferdssektorene. Det nye inntektssystemet har dessuten "omfordelt" midler mellom ulike tjenester som følge av nye og oppdaterte kriterier for beregning av utgiftsbehovet. Hele poenget med rammefinansiering er imidlertid at kommunene selv skal stå fritt til å fordele den samlede summen av midler til sine velferdstjenester. Det er den enkelte kommune som må prioritere sin barnehagesektor.
Noen fakta:
- Private barnehagens Landsforbund (PBL) samler denne våren inn data over tildeling av økonomiske ressurser til sine medlemsbarnehager. På nettsiden deres står det at de har fått inn tall fra 110 kommuner. Kommunenes egne tall viser at de i 2011 legger opp til storstilte innsparinger på barnehageområdet.
- I snitt reduserer kommunene overføringene til kommunale og private barnehager med rundt ti prosent (NorgesBarometeret for Utdanningsforbundet 2011). De som kjenner finansieringssystemet vet at kommunene, for å kutte bevilgningene til private barnehager, først er nødt til å redusere pengebruken i egne barnehager.
- Norgesbarometeret (for Utdanningsforbundet 2011) avdekker også drastiske kutt i barnehagesektoren i 2011: 16,7 % av kommunene vil redusere nivået på barnehagebudsjettet, mens 11,7 % vil øke nivået. Undersøkelsen viser en klar svekkelse av vikarbudsjettene, hver fjerde kommune kutter i bevilgningene til vikarer, hvilket kan være et uttrykk for en skjult svekkelse av pedagog-/voksentettheten. Svekkelsen kan gå på bekostning av kvaliteten i barnehagetilbudet og kan i ytterste konsekvens øke sykefraværet i barnehagesektoren som følge av ytterligere økt belastning på gjenværende personale.
- 15 prosent har varslet redusert bemanning i barnehagene. Dette er kutt som vil gå ut over kvaliteten på tilbudet.
Utdanningsforbundet mener
- Vi beklager at barnehagene ble innlemmet i rammefinansieringen før vi har fått full behovsdekning og før det nødvendige kvalitetsløftet som Stortinget ba om i sin behandling av Stortingsmelding 41 om ”Kvalitet i barnehagen” er gjennomført. Lov og regelverk som skal sikre et likeverdig barnehagetilbud over hele landet er for svakt. Den nasjonale styringen av sektoren er derfor ikke sterk nok på innlemmingstidspunktet.
- Alle undersøkelser om kvalitet i barnehagene konkluderer med at de ansatte er den viktigste kvalitetsfaktoren. Barnehagene må sikres både nok personale og personale med høy kompetanse dersom barnehagens mandat skal følges opp.
- Barnehageløftet må fullfinansieres.
- Offentlige midler må komme barna til gode, jf bestemmelse i privatskoleloven.
- Vi er bekymret for hvordan endret finansiering kan gi seg utslag for barnehager i enkeltkommuner.
- Etter mange år med fokus på kvantitet har Kunnskapsdepartementet nå lovet satsing på kvalitet og barnehagens innhold. Hvis ikke sektoren sikres en forsvarlig økonomi og bemanning, har både regjeringen og kommunene et troverdighetsproblem.
- Kuttene som er vedtatt rammer spesielt bemanning og vikarbruk. Vi har allerede lagt oss på en minimumsbemanning, og har ingenting å gå på. Barnehagesektoren har også et svært høyt sykefravær.
- Kuttene som er vedtatt kan føre til svekkede tiltak for barn med særskilte behov. Barnehagene klarer dermed ikke å innfri politiske mål om tidlig innsats og et kvalitativt tilbud til alle barn.
- Det mangler tilstrekkelig barnehagefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen, noe som vil være avgjørende for å sikre høy og likeverdig kvalitet i en rammefinansiert sektor.
- Manglende barnehagefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen gjør at mange barnehager ikke har den støtten de trenger for å drive utviklingsarbeid.
Spørsmål til politikerne
Vil du prioritere ressurser til barnehagene? Eventuelt hvordan?
Hvordan vil du arbeide med kvalitetsutvikling i barnehagene?
Hvordan vil du sikre at offentlige midler bevilget til barnehage brukes til barns beste?
Hvordan vil du sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager?
Hvordan vil du styrke barnehagen som læringsarena?
