I dag, 9. februar, bidrar Utdanningsforbundet med sine innspill når statsråd Kristin Halvorsen inviterer til rådslag om nasjonale prøver.

Det er ikke uten grunn at statsråden nå signaliserer bevegelse når det gjelder nasjonale prøver. Når OECD også advarer norske myndigheter mot uheldige konsekvenser av ordningen, er det dråpen som får begeret til å renne over. Det er tid for endring.

Les om kunnskapsministerens begrunnelse for rådslaget om nasjonale prøver.

I dag gjennomføres nasjonale prøver med to formål:

• Gi myndighetene nødvendig informasjon de kan bruke som grunnlag for prioriteringer
• Gi lærerne nyttig informasjon om elevene de underviser, slik at de kan målrette undervisningen.

Begge mål har legitimitet i utdanningssystemet. Når Utdanningsforbundet er kritiske til dagens ordning, er det fordi man ikke kan nå begge målene ved hjelp av ett verktøy. Nasjonale prøver har blitt bedre, og kan sikkert bli enda bedre. Likevel vil de aldri kunne bli så gode at begge mål vil kunne nås på en god måte.

Myndighetene trenger styringsinformasjon om utvikling over tid mye mer enn informasjon om hvilke kommuner som scorer bedre eller dårligere enn snittet hvert enkelt år. Lærerne har behov for informasjon om hver enkelt elev for å kunne målrette læringsarbeidet. Selv om lærerne kan nyttiggjøre seg dagens prøver til en viss grad, vil andre typer prøver gi mer nyttig informasjon i læringsarbeidet. Denne typen informasjon egner seg ikke som statistisk materiale for å måle kvalitetsendringer i elevpopulasjonen. Vi må med andre ord bruke ulike verktøy for ulike formål.

Utdanningsforbundet anerkjenner behovet myndighetene har for å innhente informasjon om utviklingen i norsk skole. Uten denne informasjonen vil politikerne mangle grunnlag  for å gjøre sine prioriteringer. Det er likevel viktige hensyn å ta når det gjelder denne informasjonen.

Lærernes internasjonale organisasjon Education International peker på at kvalitet i utdanningen handler om langt mer enn elevprestasjoner. Vi må holde øye med et bredt spekter av "inputs" som elevenes bakgrunn, lærernes kompetanse, arbeidsforhold, klassestørrelse og hvor mye vi investerer i utdanning. Vi må ha fokus på prosessen - undervisningen, oppdragelsen og relaterte læringsprosesser. Og vi må være klar over at utdanning har flere intenderte resultat, så som individuelle, sosiale, kulturelle, økonomiske og miljømessige målsettinger. Det er med andre ord komplisert å måle kvalitet i læringsutbytte – og det komplekse lar seg ikke redusere til enkle talluttrykk.

Nasjonale prøver fungerer i dag ikke godt nok i oppfølgingsarbeidet av den enkelte elev. Til det formålet virker et annet prøvesett, kartleggingsprøver, mye bedre. Nasjonale prøver gir et skinn av å måle kvaliteten i utdanningen. Det gjør de ikke.

Denne kommentaren står på trykk i siste nummer av bladet Utdanning, nr. 3 2012.