Den sittende regjering har gjort en riktig og nødvendig prioritering,  og sørget for at antall barnehager har skutt i været. Nærmere 280.000 barn – ni av ti barn – har nå plass i en barnehage, og mange foreldre er lettet og fornøyd.

Les også: Nå må bedre bemanning i barnehagen lovfestes

Les også: De største tidstyvene i barnehagen

Les også: Kurs for førskolelærere om skapende matematikk 8. mars

Etter den massive utbyggingen av nye barnehager er det på høy tid at oppmerksomheten rettes mot innholdet i barnehagen. For hva skjer egentlig hele dagen mens barna er i barnehagen? Hva skal de små få oppleve og hva skal de lære?

Hva barnehagene kan og skal gjøre bestemmes i stor grad av barnehageloven, og dagens barnehagelov skal snart byttes ut med en ny. I dag,16. januar, legger barnehagelovutvalget fram sin utredning. Utvalget har vurdert behovet for endringer i det omfattende lovverket. Den nye utredningen og den politiske behandlingen av den vil ha stor betydning for hva barnehagene skal kunne gi barna i Norge i årene framover.

Hva kan du forvente?
Utdanningsforbundet representerer førskolelærerne og vi har store forventninger til forslagene som skal komme fra utvalget. Det kan foreldrene her i landet også ha. Vi mener at foreldre som leverer barn i barnehagen må kunne være trygge på at barna får et tilbud som er mye mer enn bare et oppholdssted. Barnehagen skal være et spennende sted der barna får oppleve læring, mestring, vennskap, omsorg og trygghet.

Dagens barnehagelov slår fast at barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i barnehagen. De skal lære å ta være på seg selv og hverandre og de skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Alt i en trygg ramme, i samarbeid med foreldre og på grunnlag av verdier som åndsfrihet, solidaritet og likeverd.

Disse overordnede målene er fornuftige og gode, men de er ingenting verdt om de ikke følges opp i praksis. For å nå målene trengs kompetente fagfolk, og det forstår de fleste. Det er stor politisk enighet om at førskolelærere er nøkkelen til kvalitet.

Motstridende
Problemet er at formuleringene – både i lovverket og i den politiske debatten – er vage og lite forpliktende når det kommer til stykket. Innholdet i barnehageloven er også delvis motstridende. Mens én lovparagraf befester et minstekrav til antall pedagoger, utdyper en annen paragraf hvordan man kan omgå dette, ved å søke om dispensasjon fra kravet om godkjent førskolelærerutdanning. 

Uten å ha anstrengt seg nevneverdig for å finne en førskolelærer, kan barnehageeierne få lov til å gjøre et unntak og ansette en person uten førskolelærerutdanning i stillinger som krever slik utdanning. Disse unntakene er blitt vanlig. I takt med den voldsomme veksten i barnehager har antall dispensasjoner økt dramatisk, fra 1.268 i 2005 til 3.838 i 2010. Det er en tredobling!

I praksis er budskapet til eierne av både private og kommunale barnehager som følger: Hvis dere ikke får ansatt fagfolk med utdanning, kan dere alltids velge noen uten. Det får ingen konsekvenser for politikerne eller barnehageeierne. De som rammes er barna, som får en helt annen hverdag enn de er ment å få.

Fortjener gode lærere
Ville du valgt en skole der lærerne ikke kunne noe om fagene de underviste i? Ville du godtatt å betale full pris hvis håret ditt skulle klippes av en lærling? Ville du turt å la en sykepleier steppe inn som kirurg hvis du skulle opereres? Selvfølgelig ikke. På samme måte kan vi ikke godta at de minste skal leve med reserveløsninger.

Barna trenger gode lærere. De trenger førskolelærere som ser hver enkelt av dem. Førskolelærere vet hva ulike barn i ulike aldre trenger. De kan forskjell på hvordan treåringer og femåringer lærer best. De vet hvordan de kan legge til rette for vennskap mellom barn og hvordan de kan gi barn trygghet. Med våkne øyne og store ører fanger de opp hva barna er opptatt av akkurat der og da.

Førskolelærere må være impulsive og kreative, samtidig som de følger sine planer for målrettet pedagogisk arbeid. De sørger for at barna er sikret medvirkning i hverdagsoppgavene. De bygger barhytte på formiddagen og på ettermiddagen sitter de i vanskelige samtaler med foreldre som ikke ivaretar barnet sitt godt nok.

Den lille ettåringen som kommer inn i barnehagen uten å kunne sitte, eller toåringen som fortsatt ikke kan gå, trenger noen som ser dem og sørger for proff oppfølging. Alle de små trenger tett oppfølging, for å fungere i samfunnet og lære om livet. Førskolelærerne vet at de har en enorm betydning hver eneste dag og at de styrker barna på deres vei videre. Barnehagen skal bygge grunnmuren i det livslange læringsløpet.

50 prosent førskolelærere
I dag har omtrent hver tredje barnehageansatt utdanning som førskolelærer. Det er store forskjeller fra barnehage til barnehage. Noen steder mangler utrolig nok hele ledelsen førskolelærerutdanning. At flertallet av de ansatte i norske barnehager mangler godkjent utdanning, gjør at Norge ligger på jumboplass i Norden. I våre naboland har mer enn annenhver ansatt førskolelærerutdanning. Hvorfor skal ikke norske barn ha rett på det samme?

Utdanningsforbundet forventer at den nye barnehageloven setter en stopp for bruken av dispensasjoner og innfører et krav om at 50 prosent av de ansatte skal være førskolelærere, som et minimum.

Vi vet at arbeidsgiverorganisasjonene er bekymret for at dette blir dyrt og vanskelig, og de påstår også at det ikke finnes flere førskolelærere. Minst 10.000 førskolelærere jobber imidlertid utenfor barnehagesektoren, så det finnes allerede nå flere å ta av. I tillegg til førskolelærerne trenger vi flere fagarbeidere og andre som oppfyller et særskilt krav til kompetanse for å arbeide med barn.

Det er lenge siden kunnskapsminister Kristin Halvorsen sa ”Først satset vi på full barnehagedekning. Nå skal vi ha kvalitet og kompetanse inn i barnehagene”. Arbeidet med den nye barnehageloven er en gyllen mulighet til endelig å gjøre alvor av fagre løfter og fine ord. Vi utfordrer Regjeringen og Halvorsen til å sette en ny standard. Barna fortjener det.

Denne kronikken står på trykk i Dagbladet 16. januar 2012.