Onsdag 27. juli

EI sjette verdenskongress i Cape Town ble avsluttet på sørafrikansk vis – med heftige rytmer og dansende barn i fargerike kostymer. EI-president Susan Hopgood oppsummerte de fem intense dagene i kongresshallen på denne måten:

"Vi har behandlet sentrale temaer som direkte berører våre medlemmer ute i utdanningssektoren, fagforeningene og hele den internasjonale fagbevegelsen – og vi har staket ut en klar kurs for å møte utfordringene som ligger foran oss. Denne verdenskongressen har minnet oss på hvorfor vi valgte å bli lærere, nemlig å gjøre en forskjell i barns liv. Og den har gitt oss verktøyene vi trenger for å kjempe for målene våre: Den politiske plattformen og de utallige resolusjonene vi har vedtatt bidrar til å gjøre EI til en enda mer samlet, synlig og velansett organisasjon."

Selv om tragedien hjemme i Norge har påvirket oss sterkt, og gjort det vanskelig å holde konsentrasjonen, vil også vi i den norske delegasjonen oppsummere kongressen som vellykket. Det gjør inntrykk at så mange ulike lærerorganisasjoner makter å samle seg om en utdanningspolitikk som er så klar og tydelig – og som i tillegg treffer grunnholdningen i vår egen så godt. Jeg er faktisk imponert og litt overveldet over at EI har vedtatt en så progressiv og profesjonsrettet politikk i disse tøffe økonomiske nedgangstider, når mange lærere har mistet jobben og enda flere står i fare for å gjøre det. 

 

- En vellykket konferanse, selv om situasjonen hjemme har preget delegasjonen sterkt, sier Mimi Bjerkestrand. Foto: Rikke Bjurstrøm

Og selv om vi kommer fra et rikt land, og iblant kan føle oss som verdensmestre i både barnehage- og skolepolitikk, har vi svært mye å lære av våre kolleger fra andre deler av verden. At alle verdens lærere nå står samlet, både om et profesjonsetisk dokument, som EI har vedtatt tidligere, og nå også om en politisk plattform, gir styrke. Nå må vi i Utdanningsforbundet bruke den kraften som ligger i EI, i møtene med norske myndigheter og i vår egen organisasjon. Vi må ta ansvar for aktivt å formidle og bruke vårt felles utdanningspolitiske dokument i arbeide for styrke vår utdanningssektor.

Vi har deltatt aktivt og tatt ordet i mange av de sentrale debattene. Flere av innleggene våre ble også gjengitt i oppsummeringene, særlig har vårt fokus på barnehagesektoren, likestilling og betydningen av god pedagogisk ledelse møtt anerkjennelse og bidratt til utformingen av EIs politikk på områdene. Innimellom debattene og plenumsmøtene har våre internasjonalt ansvarlige avholdt møter med samarbeidspartnere fra ulike deler av verden. I dette arbeidet har og barnehagesektoren og likestilling sentralt, i tillegg generell utdanningspolitikk og fagforeningsbygging. Vår egen nestleder, Haldis Holst, er gjenvalgt som visepresident i organisasjonen, og gjorde en strålende jobb under hele kongressen. Vi er stolte over å ha en så dyktig og betydningsfull internasjonal fagforenings-
representant

Nå gjenstår kanskje det aller største arbeidet: Å bruke alt vi har med oss herfra i møtene med våre egne myndigheter og til å videreutvikle vår egen politikk. Jeg vil avslutte min rapport her fra Cape Town med å understreke EI-presidentens budskap: Vi skal gjøre en forskjell i barnas liv. Derfor vil jeg gjøre Lin Holviks ord til mine. Hun er rektor på Nordahl Grieg videregående skole og oppfordret nylig på twitter i forbindelse med den grusomme tragedien hjemme:

– Aldri har mitt ansvar som lærer vært større. La oss være demokratiets ryggrad!

Tirsdag 26. juli

Lørdag fikk EI sin første overordnede politiske plattform: "Å skape fremtiden gjennom kvalitet i utdanningen". Arbeidet med å utvikle og formulere dette omfattende dokumentet i en så stor og mangfoldig organisasjon som EI, har tatt tid. Først ble et foreløpig høringsutkast sendt alle medlemsorganisasjonene, som har gitt innspill og kommentarer. På bakgrunn av disse – og nye diskusjoner i styret – ble et nytt utkast sendt ut på høring, slik at medlemsorganisasjonene skulle ha anledning til å påvirke utviklingen av dokumentet i flere faser av arbeidet. I mars ble det siste utkastet sendt medlemsorganisasjonene, med nok en mulighet for å gi tilbakemeldinger. Også vi i Utdanningsforbundet har sendt innspill – og fått gjennomslag for flere av våre synspunkt og endringsforslag.

Policydokumentet er inndelt i åtte kapitler som tar for seg EIs utdannings- og fagforeningspolitiske plattform (dokumentet finner du til høyre på siden). Dette er et godt og viktig dokument, derfor vil jeg gjerne presentere det i korte trekk:

1. Promoting Education as a Public Good
Her presiseres det at all utdanning skal være det offentliges ansvar – og av god kvalitet i hele utdanningssektoren fra barnehage til høyere utdanning Videre påpekes behovet for solidaritet på tvers av landegrenser i disse nedgangstider.

2. Improving the Quality of Education
Her presenteres EIs definisjon av kvalitet i utdanningen. I tillegg trekker kapitlet fram viktigheten av forskning og profesjonalitet i læreryrket, og uttrykker motstand mot en instrumentell tilnærming til evaluering av lærere og undervisningen. Det legges vekt på betydningen av pedagogisk ledelse.

3. Promoting Equality through Inclusive Education
Her understrekes det at det er myndighetenes ansvar å gi alle en god undervisning, som skal tilfredsstille den enkeltes behov og inkludere alle. Andre stikkord er: Tilstrekkelige støttefunksjoner på skolen, likestilling og et inkluderende utdanningssystem på alle nivåer.

4. Promoting Teaching as a Profession
I dette kapitlet legger EI vekt på at lærerjobben må anerkjennes som en profesjon. Lærernes profesjonelle handlingsrom og akademiske frihet må respekteres av myndigheter og ledere. Lærerne er ansvarlige for å utvikle egne profesjonsetiske verdier og retningslinjer – og etterleve dem. Det understrekes at EI og medlemsorganisasjonene må arbeide for å øke læreryrkets status. Dessuten presiseres det at ansatte som ivaretar støttefunksjonene i skolen skal ha samme status og rettigheter som lærerne.

5. Strengthening Trade Unions as an Essential Part of Civil Society
Her understrekes det at uavhengige demokratiske fagforeninger for lærere er sentrale bidragsytere når utdanningspolitikken utvikles, både nasjonalt og internasjonalt. EI viser også til at alliansen med frivillige organisasjoner gjennom Global Campaign for Education er viktig for å oppnå målet om utdanning for alle.

6. Promoting Solidarity in Education at the International level
I dette kapitlet understreker EI nødvendigheten av internasjonalt samarbeid for å utvikle utdanningspolitikken i dagens globaliserte verden. EI legger også vekt på at utdanning ikke er en handelsvare som skal brukes for å oppnå profitt, og ber oss om å vie Afrika spesiell oppmerksomhet – her er behovet for langsiktig utvikling stort.

7. Improving the use of Technology for Quality Education
EI understreker verdien av ny teknologi, som gir flere muligheter for lærerne i undervisningssituasjonene.

8. Promoting Education for Living and for Life
I dette kapitlet påpeker EI nødvendigheten av livslang læring og etter- og videreutdanning for lærere. Dette er spesielt viktig i yrkesopplæringen og i høyere utdanning, blir det presisert.

Søndag sto i implementeringens tegn: Hvordan kan vi overføre policydokumentet og EIs politikk til handling? Hva kan vi bidra med – og hvilke allianser kan vi søke – for å få gjennomslag for politikken vår? Kongressens 1800 deltakere og observatører delte seg i åtte grupper, som drøftet og utvekslet erfaringer om helt sentrale spørsmål knyttet til utdannings- og fagforeningsarbeid. Den globale økonomiske krisen lå ikke uventet som et underliggende tema i flere av debattene, mange av landene her på kongressen er hardt rammet – noe som har ført til kraftige kutt i utdanningssektoren.

Nå starter arbeidet med å ta dokumentet i bruk, også i Norge. Vi må gjøre det kjent for våre medlemmer, for våre samarbeidspartnere – og for våre utdanningsmyndigheter, slik at vi får dem med på forpliktende prioriteringer for å øke kvaliteten og innsatsen i utdanningssektoren.

Fra kongresslokalene til EIs sjette verdeneskongress i Sør-Afrika. Foto: Rikke Bjurstrøm
 
Mandag møttes kongressen i plenum igjen, blant annet for å diskutere EIs budsjett og de rekordmange resolusjonsforslagene som er sendt inn fra medlemsorganisasjonene i forkant. I løpet av landsmøtedagene er det gjort en omfattende jobb for å slå sammen tematisk like forslag, men likevel er bunken høy – og ønskene om aktivitet fra EIs side mange. Alt for mange i forhold til organisasjonens kapasitet og økonomi, dessverre. Vårt eget sentralstyremedlem, Kolbjørg Ødegaard, minnet derfor om behovet for å prioritere da hun holdt et innlegg i debatten: Hvor vil kongressen virkelig satse og sette inn kreftene? Vi må ha penger til å gjennomføre vedtakene, og noen av dem er svært kostbare, påpekte hun.

Jeg skal ikke trette dere med alle resolusjonsforslagene, men vil kort omtale klimavedtaket, som ble innledet med en glødende engasjert tale av Kumi Naidoo, direktør for Greenpeace International.

– Vi må beskytte fremtiden for våre barn og barnebarn. Og hvem er vel det mer naturlig for enn dere lærere, avsluttet han til kraftig applaus fra salen.

Klimatrusselen innebærer så mye mer enn jordas klimatiske forhold, den griper inn i så mange av temaene fagforeninger engasjerer seg i – sikkerhet for eksempel. Vedtaket anerkjenner vårt spesielle ansvar for å bidra til en bærekraftig framtid på flere plan: Som medlemmer i en fagforening har vi et samfunnsansvar, og en styrke og kraft vi må bruke til å påvirke myndighetenes politikk. Men vi har også et særskilt ansvar som lærere, i daglige møter med barn og unge, når vi utøver vår profesjon.

Klokken tolv gikk Norge og Sverige i svart. Den norske og svenske delegasjonen forlot kongressalen og fant et rolig sted, der vi samlet oss i en sirkel og holdt ett minutts stillhet for å minnes ofrene for det ubegripelige terroranslaget hjemme i Norge.

Lørdag 23. juli

I dag er selvsagt hele den norske delegasjonen sterkt preget av de grusomme voldshandlingene hjemme i Norge. På CNN og Sky News ser vi et Oslo som likner en krigssone, og tallene på unge mennesker som så brutalt og meningsløst er fratatt livene de hadde foran seg, oppgraderes hele tiden.



- Den norske delegasjonen sterkt preget av de grusomme voldshandlingene hjemme i Norge, sier Mimi Bjerkestrand. Foto: Rikke Bjurstrøm

Vi er rystet over ondskapen, vi er i sorg over tapene, vi føler sterkt med de mange pårørende og deres bunnløse smerte. Derfor oppleves det absurd å sitte i en stor kongressal på den andre siden av kloden i dag.

Statsministeren vår har rett: Norge er et lite land, gårsdagens uhyrlige handlinger var et angrep på oss alle. Men selvsagt tenker vi spesielt på de som er direkte rammet og berørt. Ofrene selv, alle som var glade i dem og ikke kan forestille seg livet uten dem. Medlemmene våre som har mistet elever, kjære eller venner.

Dette er en tung dag. Også de mange delegatene på EI-kongressen ser det. Støtten har vært varm og ekte. Mange ber oss om å formidle sine kondolanser til de pårørende. Kongressen åpnet med ett minutts stillhet for ofrene i Norge og fagforeningsmedlemmer som har gått bort det siste året.

Fra talerstolen holdt generalsekretær Fred van Leeuwen en appell:

" EI World Congress is appalled by the violent attack on a youth camp and government buildings in Oslo. This Congress expresses its deep sympathy and solidarity with the people of Norway, with the families of the victims and with all those affected by these terrible events. Those who foment violence struck yesterday at the home of the Nobel Peace Prize. Educators of the world condemn the acts of those who would descend us into darkness. We re-affirm our commitment, more than ever, to building bridges of understanding by strongly rejecting extremism in all its forms."

Også Haldis Holst satte ord på tragedien som har rammet landet vårt da hun i dag tidlig presenterte regnskapsrapporten for denne perioden. Selv fikk jeg anledning til å takke for all støtte og sympati da jeg holdt mitt innlegg om EIs utdanningspolitiske dokument.



Også Haldis Holst satte ord på tragedien som har rammet landet vårt, da hun i dag presenterte regnskapsrapporten for denne perioden. Foto: Rikke Bjurstrøm

Dette har vært en tung dag. Vi kommer hjem til et land som aldri blir helt det samme igjen. Vi har sett en ondskap vi ikke ville tro eksisterte. Det gjør noe med oss.

Fredag 22. juli

Etter en fargerik og storslått åpning av kongressen, med innslag fra afrikanske dansere, kor og musikere, la alvoret seg raskt over den enorme kongresshallen da Sør-Afrikas visepresident, Kgalema Motlanthe, entret talerstolen og holdt en tale som rørte mange av oss.

Den tidligere ANC-lederen og fagforeningslederen satt innesperret på Robin Island i ti år, og innledet med historien om Thabisa Xhalisa, en svart kvinne født i 1983, i fangenskap under apartheidregimet. Som 13 åring jobbet hun som hushjelp for å forsørge sin arbeidsløse mor og bror. I dag har hun, mot alle odds, klart å bli lektor på universitetet i Cape Town og er i ferd med å ta sin doktorgrad. Det skulle være unødvendig å fortelle dere at Thabisa Xhalisas eventyrlige menneskelig triumf - muliggjort av offentlig utdanning - er unntaket framfor regelen, fastslo visepresidenten i sin sterke og kloke tale til de 1800 delegatene og gjestene som har tatt turen til Cape Town.

Motlanthe satte lærergjerningen i et helt annet perspektiv enn det vi er vant med fra våre hjemlige debatter. Han uttrykte håp om at vi her på kongressen vil benytte disse dagene til å dele vår innsikt og våre erfaringer, slik at vi kan bruke utdanning til å styrke kampen mot fattigdom, mot undertrykkelse og mot den urettferdige fordelingen av godene på kloden.

- Dere som er lærere, dere som har mer kunnskap enn vanlige arbeidere, dere må fortsette å vise oss hvordan vi kan styrke båndene og solidariteten mellom arbeidere over hele verden, og han oppfordret - og avsluttet med å minne oss på noe svært viktig:

- Når vi gir mennesker utdanning, gir vi dem de intellektuelle og kognitive verktøyene - ikke bare til å forstå den verden de lever i, men også til å forandre den. Det er derfor vi er samlet her i dag, og det er derfor vi skal bruke disse dagene på å gjøre god utdanning tilgjengelig for alle.

Mimi Bjerkestrand i kongresshallen. Foto: Rikke Bjurstrøm

Også flere av de andre åpningstalene gjorde inntrykk, ikke minst EIs president Susan Hopgoods kraftige kritikk av verdens regjeringer, som særlig etter finanskrisen har sviktet utdanningssektoren – og unnskyldt seg med dårlig økonomi. Men disse regjeringene hadde ingen problemer med å hoste opp trillioner av dollar for å hjelpe dem som skapte krisen, konstaterte Hopgood. Hun påpekte at 1 prosent av det årlige globale militærbudsjett er alt som skal til for å gi alle barn og unge i verden mulighet til utdanning. I dag er hele 67 millioner barn i grunnskolealder fratatt denne muligheten.

Siste del av kongressens første dag ble viet EIs fireårsmelding. Da generalsekretær Fred Von Leeuwen redegjorde for organisasjonens arbeid de fire årene som er gått siden forrige kongress i Berlin, innledet han med å fastslå:

- Dette er blant hovedkonklusjonene i meldingen jeg overleverer til dere i dag: Å stå opp for kvalitet i utdanningen, for kvalitet i offentlig utdanning, å stå opp for profesjonen vår, for elevene våre, for rettighetene våre – alt som har vært vårt hovedfokus de siste fire årene – det krever mer enn noen gang at vi intensiverer innsatsen og øser av det enorme potensialet vi representerer.

Også Fred Von Leeuven gikk til angrep på myndighetenes svik mot utdanningssektoren etter finanskrisen og påpekte: Den første responsens fra våre politiske ledere burde ikke være å lete etter muligheter for å spare, men snarere muligheter for å skaffe penger til utdanning!

Generalsekretæren gikk også kraftig ut mot angrepene på lærerprofesjonen og lærernes profesjonelle handlingsrom. Over hele verden opplever lærerne nå et økende test- og kontrollregime, noe denne lille tragikomiske historien fra Von Leeuven illustrerer med all tydelighet:

- For noen uker siden beklaget en barnehagelærer i byen der jeg bor seg til meg; hun var oppgitt over at en stor del av arbeidstiden hennes rett og slett gikk med til å telle ord.. Telle ordene som hver av de 30 tre-åringene hun jobber med har i vokabularet sitt! Annenhver måned må hun fylle ut et større skjema og rapportere disse ordene til et testbyrå: Hvis et barn kan 51 ord i mars og bare 47 i juni, avkreves hun en forklaring, og må forsikre de bekymrede foreldrene om at deres håpefulle klarer seg utmerket - selv om han altså har "mistet" fire ord siden sist. Nå ser hun seg om etter annet arbeid …

Også lærerne i Norge opplever angrepene på vår profesjon, og jeg slutter meg til Fred Von Leeuvens konklusjon: Vi er ikke mot tester, konstaterte han fra talerstolen – tvert imot, vi oppfant dem. Men tester skal være et diagnostisk verktøy, ikke en ting som demoraliserer lærere og skremmer unge mennesker fra å begynne i yrket.

Generalsekretær i Education International, Fred Von Leeuven på talerstolen. Foto: Rikke Bjurstrøm

Under den påfølgende debatten holdt Utdanningsforbundets nestleder Ragnhild Lied et innlegg, der hun understreket viktigheten av at EI fortsatte sitt arbeid for å inkludere barnehagesektoren i sin utdanningspolitikk.



Utdanningsforbundets nestleder, Ragnhild Lied, holder innlegg om utdanningspolitikk. Foto: Rikke Bjurstrøm 

Og som du kan lese i egen sak til høyre på siden; i dag ble nestleder Haldis Holst gjenvalgt som EIs visepresident fra den europeiske regionen – til stor applaus fra salen.

Torsdag 21. juli

Endelig er hele delegasjonen vår på plass her i Cape Town, klare for EIs sjette verdenskongress. Education International (EI) er verdens største globale fagforening, og representerer over 30 millioner ansatte i utdanningssektoren, fra hele 173 forskjellige land. EI er utdanningssektorens globale stemme, og vi i Utdanningsforbundet skal bidra med våre røster – og ikke minst lytte til de mange andres – de fem dagene kongressen pågår her er i Sør-Afrika.

.

Endelig er hele den norske delegasjonen på plass, anført av Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand. Foto: Rikke Bjurstrøm

Her møtes utsendinger fra lærerorganisasjoner over hele verden for å diskutere felles utfordringer og søke løsninger. Det er faktisk påfallende hvor mange av de samme utfordringene vi står overfor, selv om alvoret og styrken i dem selvsagt varierer: Klassestørrelser, angrepet på lærernes profesjonelle handlingsrom, ressursmangelen og nedprioritering av utdanningssektoren – for å nevne noen.  Derfor ser jeg fram til spennende, inspirerende og arbeidskrevende dager på kongressen, som denne gang særlig er viet ett tema: Utarbeidelsen av EIs utdanningspolitiske dokument ”Å skape framtiden gjennom kvalitet i utdanning ”, slik at EI for første gang får en samlet overordnet politisk plattform. I tillegg foreligger det rekordmange resolusjonsforslag fra medlemsorganisasjonene.

– Utfallet av denne kongressen vil få betydning for alle medlemmer i EI i årene framover, påpekte EIs president Susan Hopgood på pressekonferansen som ble avholdt i ettermiddag.

Her innledet hun med å fastslå at kvalitet i utdanningen er et sentralt tema i hele verden, i alle land – både de rike og de fattige. Men at god utdanning, koster - og at myndighetene både i rike og fattige land viser en manglende vilje til å investere i kvalitet i hele utdanningssektoren fra barnehage til høyere utdanning, for eksempel i form av kvalifiserte lærere, gode lærebøker, teknologi og færre elever i klassene.

I forkant av kongressen, som offisielt starter fredag, har det vært avholdt en rekke faglige seminarer der flere fra den norske delegasjonen har deltatt: Et LGBT-seminar (lesbiske, homofile, bifile og transepersoner), et seminar med temaer knyttet til høyere utdanning og et om urbefolkninger. På LGBT-seminaret ble arbeidet for antidiskriminering løftet spesielt fram. Det ble understreket at vi lærere har et særlig ansvar for å sette dette på dagsorden. Representanter bl.a. fra Sør Afrika og Brasil viste til konkrete tiltak som er gjennomført i samarbeid med nasjonale myndigheter, for eksempel Brasil free from homophobia. Flere av deltakerne pekte på at det ikke er nok å jobbe fram rettigheter og formelle diskrimineringsvern, vi må også arbeide for å endre holdninger og praktisk handling. Dette arbeidet må være et felles ansvar for alle fagforeningstillitsvalgte.
 
I går ble det arrangert det tradisjonelle dagsseminaret om kvinners situasjon i samfunnet generelt og utdanningssektoren spesielt. Panelet som fokuserte på hvordan EIs kvinnenettverk kan bidra til å omskape politiske vedtak til handling, ble utmerket ledet av vår egen nestleder, Haldis Holst (bildet under). Haldis utfordret blant annet organisasjonens regionale kvinnelige representanter til å prioritere tiltak som kan øke vår bevissthet og kunnskap om jenters og kvinners situasjon verden over, særlig i utdanningssektoren. Å gi jenter mulighet til utdanning er sannsynligvis den viktigste innsatsfaktoren mot fattigdom, nød og kriminalitet, ble det presisert på seminaret.

Deler av den norske delegasjonen på seminaret om kvinners situasjon i samfunnet og utdanningssektoren. Foto: Rikke Bjurstrøm

At representanten for lærerorganisasjonen ZNUT i Zambia, Leah Kasaji, gjentatte ganger takket Utdanningsforbundet fra talerstolen for verdifulle bidrag knyttet til likestillingsarbeid, viser at vi virkelig kan gjøre en forskjell. I vår representerte sentralstyremedlem Solveig Eldegard oss på en kvinnekonferanse i Afrika – og hennes innsats ble framhevet av våre fagforeningskolleger fra Zambia.

Gårsdagens møte ble avsluttet med en kort presentasjon av de kvinnelige representantene som står på valg, blant andre Haldis Holst – som er renominert til vervet som visepresident fra den europeiske regionen.

Vår egen nestleder, Haldis Holst, er nominert som visepresident i EI, her presenterer hun seg på kvinneseminaret. Foto: Rikke Bjurstrøm

All ære til Haldis, for dette er et viktig verv som hun har ivaretatt på en glimrende måte i den perioden vi har bak oss.