Mens mange land i verden har vært preget av finanskrisen i 2010, har Norge vært skjermet for de verste kuttene.

For Haldis Holst, nestleder i Utdanningsforbundet, har året likevel vært preget av krisen. Som visepresident i den største lærerorganisasjonen i verden, Education International (EI), må hun ha blikket rettet mot alle land i verden.

Dramatiske kutt
Lærere og elever i land som Hellas, Irland og de baltiske landene får nå merke kutt. Flere vil komme etter.

- De er dramatiske for folks liv. Finanskrisen har nå gått over i økonomisk krise og nådd offentlige budsjetter. Dette har vært det fremste spørsmålet for hele den internasjonale fagbevegelsen i år. Vi er talspersoner for en krisepolitikk som setter mennesket i sentrum, sier Holst.

Innflytelse på PISA
En annen stor hendelse i året som gikk var presentasjonen av resultatene fra PISA 2009.

- Vi er blitt mer og mer klar over at slike internasjonale undersøkelser er vedvarende og at vi blir nødt til å leve med dem. Derfor har vi jobbet aktivt inn mot PISA-styret for å få større innflytelse. PISA gir et øyeblikksbilde og sier ingenting om årsakssammenhenger. EI har utviklet en studie som viser at PISA har hatt stor innflytelse på de politiske beslutningene i ulike land, forteller Holst.

- Derfor ønsker vi å bidra til å skape en forståelse av hva PISA-undersøkelsen og andre testresultater kan brukes til og hva de ikke kan brukes til, sier hun, og forteller om avisen Los Angeles Times i USA som offentliggjorde navn på lærere koblet til elevenes testresultater.

Fagforeninger mot privatiseringsbølge
Samtidig med budsjettkutt og mer testing, er en av de internasjonale trendene større grad av privatisering. I USA har dokumentarfilmen Waiting for Superman, som handler om de privatdrevne Charter-skolene, fått stor oppmerksomhet.

- Filmen har som utgangspunkt at offentlige skoler er dårligere enn private, og fagforeningene er gjort til "skurken". Skolekvaliteten måles mer og mer ut fra testing, noe som fører til kutt av estetiske fag og at lærerlønningene presses ned. Jeg tror ikke dette vil skje i like stor grad i Norge, men vi påvirkes av de samme strømningene. Jeg mener vi skal holde på det brede og verdibaserte læringssynet vi har, nemlig at vi utdanner for arbeid, men også for livet. Fagforeninger verden over er enige om at skole primært bør være en offentlig oppgave, sier Holst.

Et jentete år
En av EIs og Holsts hjertesaker i 2011 er utdanning for jenter på lik linje med gutter. I januar arrangerer EI verdens første globale kvinnekonferanse. Den finner sted i Bangkok. Konferansen er ment å styrke samarbeidet mellom EIs regionale kvinnenettverk, synliggjøre status for kvinners stilling i verden og øke jenters og kvinners innflytelse gjennom utdanning.

- Noen steder ser vi en positiv utvikling, og tilbakesteg andre steder. Vi har ikke nådd målene våre om å utjevne forskjellen mellom jenters og gutters mulighet for å ta utdanning, forteller Holst, som håper at konferansen vil gi temaet større oppmerksomhet.

En rapport fra januar 2010 forteller at 759 millioner av verdens befolkning er analfabeter. To tredjedeler av disse er kvinner.

- Samtidig vil vi i året som kommer engasjere oss enda sterkere for rettighetene i arbeidslivet til personer med en annen seksuell orientering. Her har vi et stykke igjen, og vi har sett stygge tilbakeslag. Verden blir mindre, men på samme tid ser det ut til at vi blir mer redde for det som annerledes, reflekterer Holst.

I tillegg mener Holst disse temaene vil bli viktige for EI i 2011:

• Sosial dumping av lærere. Vi ser stadig flere eksempler på at land som USA og Storbritannia rekrutterer lærere fra fattige land i samme språkområde for å bøte på lærermangel. Disse lærerne tilbys ofte dårligere vilkår enn andre, begrensede visum og de får ikke lov til å fagorganisere seg. Samtidig er det et kompetansetap for landene de reiser fra. Denne rekrutteringsformen er på grensen til menneskehandel.
  
  
• Miljø. Fagbevegelsen må øke sitt miljøengasjement, og kan bidra med en velorganisert bevegelse. Målet er å utvikle grønne jobber for framtida. Som profesjonsorganisasjoner kan fagforeningene bidra ved å overføre viktig kunnskap og gode holdninger til nye generasjoner. Uten å gi dem dårlig samvittighet for foreldregenerasjonens handlinger.
  
  
• Barnehagevaktbikkje. De seinere årene er det rettet mer og mer oppmerksomhet mot de tidlige barneårene. I dag er barnehagene en relativt uregulert sektor, og i mange land har få som arbeider i barnehager utdanning. EI jobber for at barnehagene skal bli et godt tilbud for alle barn. Haldis Holst har vært med på å lage rapporten Early Childhood Education 2010 – A Global Scenario, som er den første globale kartleggingen av barnehagesektoren.

Selv om det internasjonale arbeidet ofte foregår via de store organisasjonene, mener Holst at lærere og førskolelærere kan bidra ved å bringe inn et internasjonalt perspektiv i barnehage- og skolehverdagen.

- Det flotte med vårt yrke er at du kan reise rundt i verden og besøke barnehager og skoler og møte mennesker med samme profesjon og de samme utfordringene som deg selv. Vi må huske på at vi utdanner globale borgere og gi barna våre muligheten til å ta del i den store verden, avslutter Holst.