Ytringsfrihet og begrensninger i denne er et omfattende tema. I det videre skal jeg søke å trekke opp hovedlinjene til det vi kan kalle for «ansattes ytringsfrihet».

Ser man i Grunnlovens paragraf 100, er det ingenting som heter «ansattes ytringsfrihet». I arbeidet med ny paragraf 100 til Grunnloven fant lovgiver ingen grunn til særskilt å regulere denne.

Utgangspunktet i Grunnlovens paragraf 100 er at «Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte». Alle, også ansatte, har en grunnlovfestet rett til å uttale seg.

Ytringsfriheten gjelder imidlertid ikke helt uten grenser.  Både Grunnlovens paragraf 100 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 10 åpner for at det kan settes begrensninger i ytringsfriheten. De begrensninger som settes for ytringsfriheten, må være klart defi nert og forankret i særlige tungtveiende hensyn som kan rettferdiggjøre en begrensning.  Bånd på ansattes ytringsfrihet må altså begrunnes og ha rettslig grunnlag i lov, arbeidsavtale eller i den ulovfestede lojalitetsplikt som gjelder i alle arbeidsforhold.

Regler om taushetsplikt er eksempler på en lovfestet innskrenkning av ytringsfriheten. Videre kan arbeidsavtalen hjemle visse begrensninger.

Den begrensning som volder mest diskusjon, er imidlertid begrensninger som begrunnes med den ansattes lojalitetsplikt.  Dette har senest vært tema i media i januar 2012, hvor en lege har fått refs etter å ha uttalt seg på en pressekonferanse om sitt syn på nedbyggingen av pasienttilbudet i en kommune. 

På samme måte som i andre kontraktsforhold, er partene i et arbeidsforhold forpliktet til å forholde seg lojalt overfor den andre parts interesser. Et arbeidsforhold forutsetter tillit mellom partene, og det følger av dette at en ansatt har en generell forpliktelse til lojalt å fremme arbeidsgivers interesser. Dette kalles gjerne arbeidstakers lojalitetsplikt. Denne generelle lojalitetsplikten er ikke lovfestet, men regnes som gjeldende rett på ulovfestet grunnlag.

Det er lagt til grunn at begrensninger i ytringsfriheten på bakgrunn av lojalitetsplikten som generelt utgangspunkt bare bør gjelde ytringer som påviselig skader eller kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte, jf. blant annet uttalelse fra Sivilombudsmannen i sak 2007/544. Denne saken gjaldt konkret spørsmål om den reaksjonen skolen hadde gitt på en lærers leserinnlegg og deltakelse i folkemøter om nedleggelse av skolen læreren arbeidet på, var et ulovlig inngrep i lærerens ytringsfrihet. Læreren fi kk medhold i at reaksjonen fra arbeidsgiver var et ulovlig inngrep i ytringsfriheten.

Arbeidsgivers styringsrett gir altså ikke arbeidsgiver generell adgang til å sanksjonere mot ytringer som anses som uønskede, uheldige eller ubehagelige. Den konkrete grensedragningen mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt er ikke regulert i lov, og det fi nnes lite rettspraksis på området. Praksis viser at de vanskeligste avveiningene gjelder ansattes ytringer på egne vegne om forhold som berører eget arbeidsområde eller arbeidsplass.

Hvor grensen skal gå for den ansattes ytringsfrihet, vil bero på en avveining av generelle hensyn og en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Justisdepartementet har i St. meld nr. 26 (2003-2004) trukket opp noen momenter som kan tjene som utgangspunkt for grensedragningen:

I vurderingen vil ytringens innhold, ytringens form, identifi - kasjonsfaren – altså i hvilken grad er det fare for at en uttalelse blir tolket som et uttrykk for noe annet enn ansattes personlige standpunkt, være relevante momenter. Videre vil den ansattes funksjon i virksomheten ha betydning, ytringsfriheten, tidspunktet for ytringen og formålet med ytringen hensyn som vil bli vektlagt i vurderingen om ytringen er vernet av ytringsfriheten.

Til slutt er det grunn til å gjenta den klare hovedregel: Det er inngrep i ytringsfriheten som må begrunnes, ikke omvendt. Uttalelser som ikke er undergitt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for den ansattes egne oppfatninger, vil det vanligvis være anledning til å komme med.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 2/2012.