Ledere i forbundet
opprettet 15.01.2012
Utdanningsforbundet har gjennom politiske vedtak på landsmøtet og i sentralstyret lagt vekt på en styrking av ledermedlemmenes plass i organisasjonen.

Den nye organisasjonsstrukturen som ble vedtatt på landsmøtet i 2009 skal styrke lederorganiseringen. Ledermedlemmer skal ivaretas både som arbeidstakere og gjennom tilbud som også omfatter deres lederoppdrag.

På landsmøtene peker delegatene ut retningen for organisasjonens arbeid de neste tre årene gjennom en rekke politiske vedtak. Ledermedlemmer er en integrert del av Utdanningsforbundet, de fleste vedtak omfatter selvsagt også ledermedlemmer.

Landsmøtet på Lillehammer behandlet sakene Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet og Morgendagens barnehage og skole. Her er ledere nevnt i mange avsnitt, alle disse er ikke tatt med i dette utdraget. Vi har plukket ut noen vedtak eller deler av vedtak som gjelder ledere og ledelse spesielt.


Morgendagens barnehage og skole
- Vedtak som spesielt omhandler ledere og ledelse
(Landsmøtet 2009, sak 3)

Virkeliggjøring av morgendagens barnehage og skole
Profesjonell yrkesutøvelse

Det profesjonelle handlingsrommet:
Den pedagogiske lederrollen til rektor og styrer må styrkes. Til dette må lederne ha gode rammebetingelser.

Innsatsområder i landsmøteperioden:

  • Utdanningsforbundet vil forankre og synliggjøre våre verdier, rettigheter og plikter som førskolelærere, lærere eller ledere, gjennom å utarbeide yrkesetiske retningslinjer.
  • Utdanningsforbundet vil arbeide for økt vektlegging av pedagogisk ledelse og tid til kjerneoppgaver.

Styring og ledelse i et profesjonsperspektiv

Et godt styringssystem setter kvalitet og målene som skal nås, fremst. Markedsøkonomisk tenkning og ”brukerstyring” skal ikke definere hvordan utdanningssektoren skal styres og ledes. Styringssystemet må sikre godt samspill mellom nivåer og aktører.

Profesjonens kunnskap og vurderinger skal være retningsgivende for hvordan den enkelte barnehage og skole skal drives. Styrere og rektorer har ansvar for å balansere eksterne krav og forventninger mot tid og rom for profesjonell yrkesutøvelse.

Krav til statlig og lokal styring
Det er en stor utfordring å sikre konsistent styring fra nasjonalt nivå til den enkelte barnehage og skole. I tillegg til at det kreves sentrale og lokale politiske prioriteringer og beslutninger som setter høye krav til kvalitet i utdanningen, kreves det at styrere og skoleledere har formell utdanning som er spesielt innrettet mot å lede barnehager og skoler.

Innsatsområder i landsmøteperioden:

  • Utdanningsforbundet vil arbeide for at ressurser til ledelse, rådgivingstjeneste og andre støttefunksjoner er i samsvar med de oppgaver og det ansvar barnehager og skoler er pålagt.
  • Utdanningsforbundet vil arbeide for å styrke det barnehage- og skolefaglige kompetansemiljøet på kommunalt og regionalt nivå.

Betydningen av ledelse og samhandling
Styrere og rektorer skal handle på vegne av sentrale og lokale myndigheter, og være godt synlige ledere på arbeidsplassen. Lederne spiller helt sentrale roller for lærings-, utviklings- og danningsarbeidet. Tydelig lederskap med vilje til samhandling med barnehage- og skoleeiere, andre ledere, støttesystemet, kollegiet og de tillitsvalgte er nødvendig. Som viktige samfunnsaktører må ledere delta åpent og uredd i den offentlige debatten.

Ledelse av utdanningsinstitusjoner er en kompleks og krevende oppgave som fordrer høy kompetanse. Ledere i barnehager og skoler skal derfor ha lærerutdanning og i tillegg ha god ledelsesfaglig kompetanse. Rektorer og styrer må ha rammebetingelser som gjør det mulig å utøve pedagogisk ledelse, og bli møtt med forståelse for det ansvaret og den kompleksiteten som ligger i lederoppdraget.

Trygge ledere skaper rom og arenaer for dialog og diskusjon om pedagogiske og faglige spørsmål på en måte som fremmer den enkeltes og kollektivets yrkesutøvelse, og gir tid til felles kritisk refleksjon over praksis. Gode ledere gir førskolelærere og lærere stor grad av profesjonell autonomi og viser tillit til deres kompetanse. Den enkelte medarbeider skal bli sett, få tilbakemelding og veiledning på arbeidet som utføres. Slik bidrar lederen til å utvikle medarbeiderne.

Det må være en styrer i hver barnehage og en rektor på hver skole. Rektor skal også være øverste leder for SFO. Det må stilles krav om pedagogisk utdanning for SFO-ledere.

Lederne har mange roller og må i sin virksomhet balansere mellom tillit og kontroll, nærhet og avstand, medbestemmelse og styring. God samhandling på alle nivåer mellom ledelse og tillitsvalgte er avgjørende for å kunne utvikle barnehager og skoler til beste for barn, unge og voksne. Begge parter har ansvar for at samarbeidet baseres på gjensidig tillit og respekt. God kommunikasjon og gode medbestemmelsesordninger er en forutsetning for å håndtere ulike krav og interesser på en konstruktiv måte.

I det profesjonelle ansvaret ligger det at ledere og ansatte må si ifra om pedagogisk uforsvarlige forhold. Det må gjøres på en saklig og forsvarlig måte. Den som sier ifra, skal ikke risikere noen former for sanksjoner.

Innsatsområder i landsmøteperioden:

  • Utdanningsforbundet vil arbeide for god lederutdanning for barnehage og skole.
  • Utdanningsforbundet vil styrke arbeidet med ledelsesspørsmål i organisasjonen.

Attraktive yrker med gode lønns- og arbeidsvilkår

Godt lønnsnivå og god lønnsutvikling
Gode skoler og barnehager må ha dyktige ledere. For å rekruttere kompetente og motiverte ledere må det tilbys høyere lønnsnivå. Ledernes ansvar og oppgaver som er nedfelt i lov og planverk, må verdsettes. Lederlønn skal samsvare med lederansvar og størrelse på skolen eller barnehagen. Det å bli leder må gi en lønnsmessig nivåheving.

Gode rammevilkår og godt arbeidsmiljø
Ledere på alle nivåer har det overordnede ansvaret for et godt arbeidsmiljø, i samarbeid med verneombud, tillitsvalgte og de ansatte. Alle har rett på en trygg arbeidsplass fri for vold og trakassering. For å utføre godt lederskap må ledere også ha gode vilkår. Det innebærer for eksempel tid til både pedagogisk og administrativ ledelse, gode muligheter for kompetanseheving, tid til den enkelte medarbeider og samhandling i kollegiet.

Innsatsområder i landsmøteperioden:

  • Utdanningsforbundet vil arbeide for at lederne får avsatt tilstrekkelig tid til pedagogiske lederoppgaver og for at tilstrekkelige støttefunksjoner kommer på plass.

Ny organisering etter landsmøtet

Landsmøtet vedtok i 2009 å organisere medlemmene annerledes. Det vedtok å gå over fra å dele inn medlemmene i seksjoner, til en inndeling i medlemsgrupper. Arbeidsstedet bestemmer tilhørigheten, og det ble vedtatt disse medlemskategoriene:

  • barnehage
  • grunnskole
  • videregående opplæring/fagskole
  • høgskole og universitet
  • faglig og administrativt støttesystem.

Dette innebærer at skoleledere i for eksempel grunnskolen tilhører medlemsgruppen grunnskole, styrere i barnehager tilhører medlemsgruppe barnehage. Alle ledere skal ha tilhørighet og møteplasser for innflytelse både innenfor eget arbeidsfelt og i fellessaker. Det oppfordres derfor til at det opprettes lederråd på alle nivå i organisasjonen. På lokalplan oppfordres det til å opprette lederforum der hovedtillitsvalgte møter ledermedlemmene fra samme avtaleområde.

Her kan du lese mer om lederrådet sentralt


comments powered by Disqus
 
B