Utdanningsforbundet gjennomførte i desember 2010 en undersøkelse blant medlemmer i vitenskapelige stillinger i universitets- og høgskolesektoren. Hensikten var å kartlegge deres arbeidsbetingelser knyttet til forskning og utviklingsarbeid (FoU).

Nå foreligger rapporten som du kan lese her

Klassekampen kjører en stor sak om rapporten tirsdag.

Bruker fritiden til forskning
Ansatte i universitets- og høgskolesektoren har i lang tid rapportert om manglende tid til FoU, og dette bekreftes i denne rapporten. Hele 8 av 10 mener de ikke har tilstrekkelig tid til forskning og utvikling.

Problemet er særlig mangel på sammenhengende tid, og nesten alle bruker fritiden til forskning. Svært mange oppgir at dette skjer i større grad enn ønskelig. Det gir arbeidsdager som strekker seg utover normal arbeidstid. Vi finner også at ansatte som har avtalefestet tid til FoU i gjennomsnitt bruker en større andel av sin arbeidstid til FoU-arbeid enn de som ikke har det. Det indikerer behov for avtalefesting av FoU-tid.

 - Tid til forskning har blitt et privilegium og ikke en plikt, tilsatte har rett til FoU-tid, men får det ikke, sier Magne Rydland til Klassekampen. Han er medlem i Utdanningsforbundets sentralstyre.    

Dårligere vilkår for forskning
Vår undersøkelse bekrefter at forskningsvilkårene er blitt strammere de siste fem årene. Blant ansatte med lang fartstid er hele 60 prosent av den oppfatningen. Samtidig oppgis tid brukt på undervisning, administrasjon, søknadsprosesser, evaluering og rapportering å øke.

Det er også en relativt utbredt oppfatning at det er liten vilje til å gjøre noe med situasjonen. Svært mange av medlemmene våre er jevnt over kritiske til sentrale myndigheter og institusjonens vilje og evne til å skjerme og sikre tid til FoU.

- Man må avbyråkratisere sektoren, i tillegg må akademisk frihet prioriteres høyere, sier Rydland.

Lærerutdanning
Hele 75 prosent av utvalget i undersøkelsen er tilknyttet en lærerutdanning. Hva indikerer funnene over når det gjelder nettopp lærerutdanningene?

Vi vet at forskningsbasert undervisning er et bærende prinsipp i høyere utdanning. I tillegg er styrket forskningsbasering av lærerutdanningen og en mer forskningsbasert profesjonsutøvelse uttalte målsettinger. Det forutsetter at lærerutdannere har kompetanse og tid til å forske, slik at studenter på best mulig måte rustes for framtidig yrkesutøvelse. 

Våre funn gir grunnlag for å spørre om i hvilken grad disse forutsetningene er til stede.

Statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet sier til Klassekampen at lærerutdanningen ikke har noen sterk tradisjon på forskning. Derfor vil departementet bevilge 100 millioner til lærerutdanningen.   

Følger opp Forskerforbundet
Rapporten er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse gjennomført av Forskerforbundet i 2009. Det er stort samsvar mellom funnene i de to undersøkelsene. Samlet utgjør de et viktig bidrag i debatten om kvalitet i høyere utdanning og hvilken tilrettelegging for forskningsaktivitet det forutsetter.