Det har kommet mange reaksjoner og spørsmål på nettsidene våre etter at Utdanningsforbundet valgte å akseptere det anbefalte forslaget til ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet.
Protokoll: Arbeidstidsavtalen SFS 2213
Nettmøte: Ledelsen svarte på spørsmål fra medlemmene
- Denne avtalen har en virkningstid på kun ett år. Det er ikke tilfeldig. Vi vet at avtalen ikke er god nok som en varig løsning. Kritikerne har rett i at denne avtalen ikke imøtekommer lærernes behov for bedre tid til kjerneoppgavene på en god nok måte, understreker Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet – og påpeker:
- Derfor skal vi fortsette forhandlingsprosessen, og fortsette å legge press på KS for å oppnå forbedringer i samsvar med det vi mener lærerne og skolene trenger.
Stor avstand til KS
Både Bjerkestrand og nestlederne Ragnhild Lied og Haldis Holst vil understreke at avtalen forbundet nå har sagt ja til, er et kompromiss.
- Det er stor avstand mellom oss og KS på mange områder når det gjelder arbeidstid. Der vi krever én sentral avtale, ønsker KS mest mulig lagt ut til lokale prosesser. Der vi krever at arbeidsårets lengde ikke skal endres, går KS inn for å utvide det. Der vi krever å opprettholde lærernes ubundne tidsressurs, vil KS helst at mest mulig skal bindes og legges inn under styringsretten. Der vi har krav som forutsetter at skoleverket tilføres friske ressurser, er KS sin posisjon at alt skal løses innenfor de allerede vedtatte budsjettrammer – og like gjerne at endringene skal muliggjøre effektiviseringsgevinster, fastslår de.
Et kompromiss
Dette er det faktiske utgangspunktet. Utdanningsforbundets krav blir ikke satt opp mot et alternativ som går ut på at ingen ting endres. De blir satt opp mot KS-krav som peker i stikk motsatt retning.
- Valget vi nå hadde, var enten å inngå dette kompromisset eller å la arbeidstidsforhandlingene bli en del av hovedtariffoppgjøret. Om vi hadde valgt det siste, ville vi også risikere at kostnadene ved mulige forbedringer ville bli belastet oppgjørets ramme – på bekostning av vår egen lønnsutvikling. Det var derfor ikke noe enkelt alternativ, selv om vi i et oppgjør også kan bruke streikeretten, sier de tre lederne.
De understreker at dette altså er bakteppet når forbundet har karakterisert avtalen som akseptabel.
- Vi mener, ikke minst på bakgrunn av at det sannsynligvis vil bli ganske stramme rammer i det forestående oppgjøret, at dette kompromisset er en bedre løsning enn å la arbeidstidsforhandlingene gå inn i hovedtariffoppgjøret, sier Mimi Bjerkestrand.
To endringer
Avtalen inneholder to endringer:
- Det skal innføres en ekstra planleggingsdag og
- Tidspottressursen (tidligere byrdefullhetsressursen) skal økes fra 1,5 timer pr elev til 2 timer pr elev.
Planleggingsdagen skal ikke innebære noen økt arbeidsbyrde. Den skal etableres ved at arbeidsplanfestet tid forskyves. Hvordan dette skal skje, må avtales på den enkelte skole – og det skal fremgå av arbeidsplanene. Det vil komme et eget B-rundskriv fra KS som omhandler hvor den ekstra dagen skal legges. Der vil det framgå at denne avtalen ikke skal medføre noen annen forståelse av arbeidsårets lengde enn den som hittil har vært praktisert.
Tidspottressursen øker med 1/3. Etter Utdanningsforbundets beregninger har økningen en kostnadsramme på rundt 280 millioner kroner. Det ligger føringer i teksten om at denne ressursen også skal brukes til å skape lettelser i lærernes arbeidssituasjon.
Vi må legge premissene
Utdanningsforbundet ledertrio mener at begge disse endringene kan bidra til å møte noen av de utfordringene Tidsbrukutvalget har listet opp.
- Vi skal, gjennom våre tillitsvalgte på skolene, være med og legge premisser for hvordan begge endringene blir praktisert. Da skal vi kreve at planleggingsdagen tar tak i saker som lærerne faktisk trenger å samarbeide om og at den blir innplassert på en måte som ikke øker arbeidsårets lengde. Og vi skal kreve at økte tidsressurser settes inn der de kan skape reell lettelse, ikke minst for kontaktlærerne. Vi må også konfrontere kommunene med at de økte tidsressursene ikke kan finansieres ved å skjære ned på lærertettheten. Da går vinninga fort opp i spinninga, fastslår de.
Utdanningsforbundet er allerede i gang med å forberede materiell og skoleringstiltak for å støtte våre tillitsvalgte i kommunene og på arbeidsplassene i den jobben som nå ligger foran dem. Og vi skal følge de lokale prosessene tett, slik at vi når avtalen løper ut kan gjøre opp status. Da vil det også være med å danne grunnlaget for forbundets prioriteringer ved neste reforhandling.
Prinsippmarkering
Norsk lektorlag valgte å si nei til det anbefalte forslaget. Utdanningsforbundets vurdering er at dette er en prinsippmarkering som ikke vil avstedkomme noe.
- Hadde vi hatt tro på at vi kunne finne bedre løsninger i selve tariffoppgjøret, ville vi også sagt nei. Men slik er altså ikke vår vurdering, fastslår Mimi Bjerkestrand, Haldis Holst og Ragnhild Lied.
