Hvordan har ressursutviklingen i norsk grunnskole, uttrykt i lærertetthet, vært de siste årene? Finner vi store forskjeller i lærertetthet skolene imellom? På grunnlag av tilgjengelig statistikk forsøker temanotatet å gi svar på disse spørsmålene.

Helt fra 1985, da midler til grunnskolen gikk fra øremerking til rammeoverføringer, har staten gitt kommunene frihet til å ta avgjørelser på stadig flere områder. Resultatet er store ulikheter i skoletilbudet, avhengig av den enkelte kommunes økonomi og prioriteringer.

Temanotat 2/2011: Læretetthet i grunnskolen

Politisk parole
Da klassedelingsreglene i opplæringsloven ble fjernet i 2003, fikk kommunene ytterligere frihet til å bruke mindre penger på skole. Ved hjelp av statistikk fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) og KOSTRA (SSB’s kommune-statrapportering) har vi kunnet følge og analysere den økonomiske/ressursmessige siden av utviklingen.

Utdanningsforbundet har fulgt utviklingen nøye og påvist en tendens som absolutt ikke er i samsvarer med skolepolitikken den nåværende regjeringen har programfestet. Ulikheten er blitt så store at begrepet enhetsskole, likt skoletilbud uavhengig av hvor du bor, er redusert til en hul politisk parole, fjernt fra den virkelige skolehverdagen. Utdanningsforbundet har derfor gitt klart uttrykk for at staten må ta tilbake mer av styringen av grunnskolen.

Minstenorm for lærertetthet
Utdanningsforbundet har lenge arbeidet for å få myndighetene til å innføre en lovbestemmelse som pålegger kommunene en norm for minste antall lærere i undervisningen i forhold til elevtallet på den enkelte skole.

Dette betyr ikke gjeninnføring av klassedelingsreglene, men en lovbestemmelse som sikrer et minimum antall lærere i forhold til elevgruppene - uten å frata skolen og kommunen frihet til å kunne organisere på andre måter enn kun i like store grupper. Det er altså snakk om et lovfestet minimums ressursnivå til undervisningsoppgavene.

Hva er lærertetthet?
Lærertetthet er et mye brukt mål på ressursinnsats i skolen. Temanotatet ser nærmere på ulike måter å definere lærertetthetsbegrepet, hva ulike modeller for å fastsette en lærertetthetsnorm medfører, og hvilke diskusjoner kravene om en nasjonal lovfesting av lærertetthet utløser.

Det omhandler i første rekke lærertetthet og normer for lærertetthet som ressursangivelse, men drøfter også bruken av lærertetthet som et pedagogisk virkemiddel i forhold til organisering av opplæringen.

Høringsforslag i løpet av våren
I løpet av våren 2011 vil Kunnskapsdepartementet sende et forslag ut på høring til endring i opplæringsloven med hensyn til norm for minste lærerressurs på den enkelte skole.

Signaler tyder på at regjeringens forslag vil knyttes opp mot lærertettheten i den ordinære undervisningen, samt at normen knyttes til gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning på den enkelte skole.

Hovedkilden for opplysninger om gruppestørrelser er GSI. Fra nyttår er disse opplysningene i GSI definert som sensitive og ikke lenger tilgjengelige. Det er et stort paradoks at myndighetene i forkant av høringen om en lovregulering hindrer berørte parter i å sjekke den faktiske lærertettheten på hver enkelte skole.