Leder Mimi Bjerkestrand i Utdanningsforbundet er glad for at skolens satsing på lesing de siste ti årene ser ut til å ha båret frukter. Resultatene fra PISA-undersøkelsen som ble gjort i 2009 viser at de norske elevene har forbedret seg siden forrige undersøkelse i 2006. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år.
Se pressekonferanse om PISA-resultatene direkte nå
- For lærerne er det inspirerende å oppleve at innsatsen nytter, sier hun. Resultatene fra PISA 2009 ble offentliggjort av Kunnskapsdepartementet tirsdag 7. desember. 15-åringene er blitt testet i lesing, matematikk og naturfag, og i år var hovedvekten lagt på leseferdigheter.
Mindre avstand
Særlig er Bjerkestrand fornøyd med at det er færre elever på de aller svakeste nivåene, både i lesing, matematikk og naturfag. Samtidig understreker hun at PISA ikke på noen måte er et VM i skolekvalitet.
- For Utdanningsforbundet er Norges plassering på de internasjonale rangeringslistene av mindre betydning, uansett om vi går ned – eller opp, som nå. Sammenlikningen med oss selv er viktigere. Derfor er det gledelig å kunne konstatere at vi er på rett spor og har snudd den negative trenden siden den første PISA-undersøkelsen i 2000, sier hun.
Fellesskole virker best
Langt mer interessant enn rangeringen er OECDs egen analyse av viktige trekk ved utdanningssystemene i landene den mener har lykkes med sin utdanningspolitikk. OECD finner tre felles hovedtrekk ved dem som lykkes.
Disse landene har en fellesskole, der de ikke skiller elevene i grupper, klasser eller skoler etter prestasjonsnivå eller sosial bakgrunn. Små forskjeller mellom skolene gir samlet sett bedre resultater, ifølge OECD. Norge er blant landene med minst forskjeller mellom skolene i PISA-undersøkelsen.
- Utdanningsforbundet er opptatt av å bevare fellesskolen. Vi vet at den totalt sett er best, både for sterke og svake elever, sier Mimi Bjerkestrand.
Tillit til læreren
En annen interessant tendens er at lærerne i de landene som lykkes har selvstendighet når det gjelder læreplaner. I korte trekk betyr dette at lærerne er gitt tillit og profesjonelt handlingsrom.
- Dette har Utdanningsforbundet vært opptatt av lenge, derfor har vi advart mot overdreven bruk av tester og kontrollsystemer som går utover undervisningen, fastslår Bjerkestrand.
Kompetente lærere
Satsing på lærere og lærerkompetanse er også et viktig kjennetegn for land som lykkes, ifølge OECD.
- Å bedre norske læreres kompetanse er ett av områdene Utdanningsforbundet har vært mest opptatt av. Her er vi dessverre på ingen måte i mål, blant annet har vi ikke fått gjennomslag for at lærerutdanningen må være på mastergradnivå. Det skorter også på innsatsen for å gi lærerne et skikkelig tilbud om videre- og etterutdanning, beklager Mimi Bjerkestrand – og tilføyer:
- Vi har for øvrig også merket oss at de landene som lønner lærerne best i forhold til brutto nasjonalprodukt har de beste resultatene, stadig ifølge OECD.
