Resultatene fra PISA-undersøkelsen 2009 ble lagt fram tirsdag 7. desember 2010. 28. juni 2011 ble resultatene fra PISA 2009: Digital lesing lagt fram. På denne siden finner du resultatene og våre meninger, og vi oppdaterer også med presseklipp.

Vi mener
Må styrke lærerkompetansen og elevenes motivasjon (28.6.11)
Norske elever gjør det gjennomsnittlig i digital lesing. – Vi må både styrke lærerkompetansen og elevenes arbeidsmetoder digitalt, sier Haldis Holst om resultatene av den digitale leseprøven. 

Gi guttene bøker til jul! (8.12.10)
Forskjellen mellom gutters og jenters leseferdigheter øker. Ikke bare i Norge, men internasjonalt. Det viser resultatene av Pisa-undersøkelsen 2009. Hvordan skal vi få guttene til å bli bedre i lesing? Vi vil ha dine meninger!

På rett spor (7.12.10)
Fellesskole er ett av tre hovedtrekk i land som lykkes med skolepolitikken, ifølge OECDs analyse. - Vi er opptatt av å bevare fellesskolen, sier Mimi Bjerkestrand.

- Ikke misbruk PISA-resultatene (7.12.10)
De nordiske lærerlederne maner til sindighet når resultatene fra PISA 2009 legges fram over hele verden.

Resultatene
I PISA 2009 viser norske 15-åringer fremgang i matematikk, lesing og naturfag fra 2006 til 2009, og den negative utviklingen fra 2000 til 2006 ser ut til å ha snudd. Klikk på lenken til Utdanningsdirektoratet under for å se de viktigste resultatene fra PISA-undersøkelsen, den norske rapporten og et faktaark.
PISA 2009: Bedre resultater for norske elever

  • Norske elever har hatt framgang på alle de tre fagområdene siden 2006 og er omtrent på samme nivå som i 2000. - Relativt færre av elevene er under nivå 2 enn tidligere
  • Fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing i jentenes favør. Små forskjeller i matematikk og naturfag.
  • Norske elever presterer bedre enn OECD-gjennomsnittet i lesing og omtrent som gjennomsnittet i matematikk og naturfag.
  • Finske elever presterer langt bedre enn elever i de andre nordiske landene, men forskjellene er blitt mindre.
  • Det er små forskjeller mellom skoler i Norge sammenliknet med andre land.


    • Video om resultatene

    Førsteamanuensis Marit Kjærnsli fra Institutt for lærerutdanning og skoleutvilkling ved Universitetet i Oslo forteller om resultatene fra PISA 2009. Hun er prosjektleder for PISA.



    Se klippet her (30 minutter) 
     
    Presseklipp
    Advarer mot PISA-tolkning - Teknisk Ukeblad (2.12.10)
    PISA-resultatene må ikke bortforklares - utdanningsnytt.no (2.12.10)


    Hva er PISA?
    PISA står for Programme for International Student Assessment. Dette er en internasjonal og standardisert undersøkelse i regi av OECD. PISA tar for seg 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag, og gjennomføres hvert tredje år. Norge har deltatt siden oppstarten i 2000.

    Lesing i fokus
    For PISA 2000 var hovedfokuset lesing (reading literacy), PISA 2003 handlet mest om matematikk (mathematical literacy) og PISA 2006 hadde fokus på naturfag (science literacy). I PISA 2009 er det igjen lesing som blir særkilt fokusert, men alle områder blir altså testet hver gang.

    Analyse og problemløsing, ikke rene faktakunnskaper
    Testene er laget for å vurdere evnen 15-åringene har til å anvende sine kunnskaper for analyse og problemløsning. I mindre grad er det rene faktakunnskaper som måles. Målet for PISA-prosjektet er å lage pålitelige indikatorer for 15-årige elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag, for på den måten å svare på hvor godt skolen forbereder elevene til å møte utfordringer i framtiden.

    PISA-resultatene fører alltid til stort mediefokus på skolen. Derfor vil vi bidra til et godt faktagrunnlag for våre medlemmer og tillitsvalgte, og for andre interesserte i norsk skole og utdanningspolitikk.

    Nytt temanotat om PISA
    Temanotatet tar for seg hva slags internasjonal undersøkelse PISA er, og i temanotatet presenteres funn og konklusjoner fra de tidligere undersøkelsene. I tillegg blir debatten rundt PISA omtalt, og hva norske myndigheter har foretatt seg av relevante tiltak siden forrige undersøkelse. Til slutt følger noen tanker om utfordringer knyttet til PISA.
    Les temanotat 4/2010: Mens vi venter på resultatene fra PISA 2009 

    Tidligere publikasjoner om PISA og internasjonale undersøkelser fra Utdanningsforbundet:

    Faktaark 8/2010: Om internasjonale undersøkelser
    Faktaark 7/2010: Om internasjonale undersøkelser
    Siden år 2000 har Norge deltatt i samtlige internasjonale sammenliknende undersøkelser om utdanning der vi har hatt adgang til å delta. Med ett unntak er det sannsynlig at Norge vil fortsette denne politikken i årene som kommer.
    Faktaark 7/2010 og 8/2010 gir en samlet oversikt over de internasjonale undersøkelser Norge har deltatt i innenfor utdanningsområdet, og som det er sannsynlig at vi vil delta i, i de nærmeste årene.

    Temanotat 3/2008: Etter PISA og PIRLS 2006 - Utdanningsforbundets politikk
    De internasjonale undersøkelsene som ble offentliggjort i slutten av november 2007 samt resultatene fra nasjonale prøver som ble presentert i begynnelsen av desember 2007, har gitt oss indikasjoner på at norske elever ikke har det læringsutbyttet vi kunne ønske på de områdene som er testet. Dette temanotatet gir grunnlag for diskusjon og prioritering av tiltak Utdanningsforbundet mener vil føre grunnopplæringen i ønsket retning.

    Temanotat 8/2007: Hva kan PISA og PIRLS fortelle oss?
    Faktaark 9/2007: PISA 2006
    Temanotat 2/2007: Et kritisk blikk på internasjonale sammenligninger innen utdanningsfeltet
    Faktaark 7/2003: PISA 2003