En spørreundersøkelse viser at de fleste lærere er fornøyd med tilbudet og kvaliteten. De opplever at studiet i høy grad har vært relatert til læreplanen i Kunnskapsløftet, og at videreutdanningen er relevant og givende for sin undervisningspraksis.

Fornøyd, men kommunene må fylle opp plassene
Utdanningsforbundet er fornøyd med at deltakerundersøkelsen er såpass positiv.

- Videreutdanningsstrategien er et godt system som har en direkte og positiv innvirkning på undervisningen, sier nestleder Ragnhild Lied.

Men Lied er derimot meget kritisk til at mange kommuner ikke tar ansvar for å styrke lærernes kompetanse ved å sende lærerne på videreutdanning.

- Det er sterkt beklagelig at det fortsatt er en utfordring å få fylt opp studieplassene. Utdanningsforbundet arbeider sammen med partene i strategien med justeringer av opplegget for å bidra til at flere studieplasser blir benyttet, sier hun.

Selv om vel 1450 lærere deltar på videreutdanningen i år, er det mange flere som ønsker dette tilbudet.

Utdanningsforbundet mener likevel at utfordringen med at man ikke får fylt opp alle frikjøpte studieplasser, ikke må overskygge at videreutdanningsstrategien er en suksess når det gjelder kvaliteten på studiene og studienes betydning for undervisningen.

Om strategien ”Kompetanse for kvalitet”
Utdanningsforbundet er en av partene i videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet, som er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter og høgskoler. Inntil 2500 lærere får muligheten til å ta videreutdanning i år.

Med ordningen Kompetanse for kvalitet dekker staten og kommunene 40 prosent hver av kostnadene til vikar. De resterende 20 prosent er bruk av lærerens egen tid – de beholder hele lønna under videreutdanningen, og de skal frigjøres fra deler av dine ordinære arbeidsoppgaver. Skoleeier skal dekke eventuelle kostnader i forbindelse med reise, opphold og læremidler.

Det faglige opplegget
Undersøkelsen nå viser at lærerne er meget tilfredse med undervisningen på videreutdanningen. Det gjelder både tilrettelegging og organisering av undervisningen, undervisningsinnholdet, måten undervisningsinnholdet formidles på, samt forelesernes faglige, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse.

Skolene er også flinke til å legge til rette for lærernes videreutdanning. Nesten alle deltakende lærere fra grunnskolen og videregående skole angir at de har fått frigjort tid til å studere i løpet av studieåret.

Kunnskapsdelingen må bedres
Det kan se ut til at videreutdanningen med fordel kan settes inn i en større sammenheng ved skolene. Fire av ti i utvalget svarer negativt på spørsmål om lærernes videreutdanning planlegges på lang sikt. Nesten halvparten av lærerne mener også at skolene ikke legger til rette for kunnskapsdeling etter at lærere har vært på videreutdanning.

Deltakerundersøkelsen for 2011 er foretatt av Oxford Research og Danmarks Pædagogiske Universitetsskole og bekrefter resultatet fra deltakerundersøkelsen i 2010. Deltakerundersøkelsen for 2011 er et ledd i en større evaluering av strategien.

Oxford Research/DPU konkluderer med at den nasjonale strategien synes å være på rett spor.