Respons Analyse har utført en spørreundersøkelse blant 300 rektorer i Norge for Utdanningsforbundet.

Respons Analyse: Nasjonale prøver - undersøkelse blant rektorer i grunnskolen

I undersøkelsen oppgir sju av ti rektorer at kommunene deres bruker nasjonale prøver til å sammenlikne og rangere skolene i kommunen – i større eller mindre grad. Det er særlig i store kommuner og på Østlandet prøvene brukes til rangering.

Gir ikke støttetiltak
Samtidig kommer det fram at nasjonale prøver knapt brukes som et verktøy til å gjøre skolen bedre. Sju av ti rektorer sier at skolepolitikerne i mindre grad eller ikke i det hele tatt bruker resultatene fra nasjonale prøver til å iverksette støttetiltak på områder der prøvene avdekker svakheter i opplæringen eller tilbudet til elevene.

Bare seks prosent av rektorene mener at skolepolitikerne i kommunen de jobber i aktivt bruker nasjonale prøver til å gjøre skolen bedre.

Påvirker ikke pengene
De nasjonale prøvene blir stort sett ikke brukt til å gjøre prioriteringer i skolebudsjettene. Sju av ti rektorer sier at skolepolitikerne i kommunen i mindre grad eller overhodet ikke bruker resultatene i nasjonale prøver når de gjør prioriteringer i budsjettene.

Bare tre prosent av rektorene mener at resultatene brukes aktivt i budsjettarbeidet.

Lærerne mer skeptiske
En av ti rektorer ønsker å avvikle hele ordningen med nasjonale prøver, mens fire av ti vil ha nasjonale prøver i en annen form. Bare knapt halvparten av rektorene vil beholde prøvene slik de er i dag.

Til sammenligning sa sju av ti lærere at de ønsket å avskaffe de nasjonale prøvene i grunnskolen i en undersøkelse Utdanningsforbundet sto bak i 2011. Lærerne viste da til utidig press og dårlig læring som årsak til misnøyen.

OECD har også uttrykt skepsis mot nasjonale prøver. I rapporten ”Reviews of Evaluation and Assessment in Education" fra i fjor uttrykker OECD bekymring for at resultatene av nasjonale prøver får alt for stor betydning i vurderingen av kvaliteten av den norske skolen.

Anbefaler utvalgsprøver
Nasjonale prøver er ment å fungere både som et styringsverktøy for politikerne og kartleggingsverktøy for rektorer og lærerne. 

– Våre undersøkelser bekrefter nå igjen at det ikke fungerer. Det er ikke mulig å nå to forskjellige mål med ett verktøy, sier Steffen Handal i Utdanningsforbundets sentralstyre.

Utdanningsforbundet foreslår at dagens nasjonale prøver erstattes med utvalgsprøver. Da vil et utvalg elever kartlegges for å få et bilde av tilstanden i norsk skole.

– Vi anbefaler utvalgsprøver fordi det vil gi nyttig informasjon til myndighetene, samtidig som vi slipper uheldig rangering på feil premisser. Med utvalgsprøver vil man dessuten kunne sammenligne resultatene fra ett år til et annet. Det kan man ikke med dagens prøver, sier Handal og fortsetter:

– Gjennom utvalgsprøver får politikerne informasjonen de trenger, og så kan lærerne bruke andre gode tester for å få vite det de trenger, for å gi best mulig undervisning til hver elev.

En liten flik
Utdanningsforbundet mener at bruken av nasjonale prøver har to uheldige konsekvenser.

På den ene siden får man et her-og-nå-perspektiv som nesten utelukkende handler om hvordan ens egen skole blir rangert – og hvor man blir plassert på ”ligatabellen”. På den andre siden gir ligatabellene et skinn av å kunne vise om en skole er god eller dårlig, mens det i realiteten bare viser en liten flik av hva skolen er.

– Skolen har som oppgave å sørge for at elevene lærer mye mer enn det nasjonale prøver sier noe om, sier Handal.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har invitert til et rådslag om nasjonale prøver, og det vil bli arrangert 9. februar.