Utgivelsen av Magnus Marsdals bok ”Kunnskapsbløffen” i august 2011 bidro sterkt til at bruken av og tolkningen av resultater fra nasjonale prøver igjen ble satt på dagsorden.

Nasjonale prøver er en del av et større system for kvalitetsvurdering av grunnopplæring. I et nytt temanotat fra Utdanningsforbundet beskrives systemet for kvalitetsvurdering av grunnopplæringen, og sentrale problemstillinger knyttet til systemvurdering blir drøftet.

Temanotat 9/2011: Systemvurdering av norsk utdanning - hvordan kan vurdering forbedre grunnopplæringen?

Drøfting av framtidig system
I lys av den pågående debatten om nasjonale prøver og anbefalingene fra OECD, som har evaluert det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, er en videreutvikling av vurderingssystemet satt høyt på den utdanningspolitiske agendaen. Hva betyr en slik videreutvikling? Hvilke problemstillinger kan komme til å bli sentrale? Dette temanotatet er ment å utgjøre et grunnlag for en konstruktiv drøfting av det framtidige kvalitetsvurderingssystemet i Norge.

Kan innvirke på lærernes hverdag
Vurdering på alle nivåer knyttet til grunnopplæringen har betydning for hva som defineres som en god skole, for hva som skal læres, hvordan læringsarbeidet skal foregå og hva som kjennetegner en god lærer. Utviklingsarbeidet som nå kommer til å foregå i tilknytning til det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet vil kunne få stor innvirkning på lærernes arbeidshverdag.

Det er viktig å forholde seg til det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet på en helhetlig måte og ikke behandle vurderingselementene hver for seg. Vurderingssystemet legger sentrale premisser for hva som vektlegges av innhold og arbeidsformer i skolen og kan på sikt også legge føringer for hva som kjennetegner lærerprofesjonen og hva som defineres som godt læringsarbeid.

Utdanningsforbundet bør derfor spille en aktiv rolle for å utvikle et framtidig og helhetlig system for vurdering som tar utgangspunkt i et bredt kvalitetsbegrep, og som har styrking av læringsarbeidet som hovedmål.