I dag morges innledet og avsluttet leder i Utdanningsforbundet Mimi Bjerkestrand en debatt med høy temperatur mellom Kristin Halvorsen (SV) og Erna Solberg (H) på Politisk kvarter, P2. Kunnskapsminister Halvorsen ønsker å lovregulere maksimalt antall elever per lærerårsverk på den enkelte skole, noe som forøvrig ble lovet i Soria Moria II. Solberg mener derimot regjeringen detaljregulerer skolene, og at det ikke er sammenheng mellom læringsresultater og gruppestørrelse.
- Vi er svært utålmodige og mener at reglene må være på plass fra skoleåret 2011/2012. Da vil vi være midt i regjeringsperioden, sier leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand.
24 prosent av alle elever går nå i grupper der det er mer enn 20 elever. På 10 år har det vært en tredobling.
Stabil lærertetthet
Utdanningsforbundet har lenge jobbet for at minste lærertetthet per elev skal lovfestes. Undersøkelser viser at læreren er den viktigste faktoren som medvirker til elevenes læring. I Soria Moria II fikk Utdanningsforbundet endelig gjennomslag for sine krav, der heter det at regjeringen skal:
"Legge til rette for flere lærere gjennom styrket kommuneøkonomi og ved å endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole."
Lærertettheten har holdt seg stabil siden de rødgrønne fikk makten i 2010, det vil si at den fortsatt er på 16,7 elever per lærerårsverk i grunnskolen. Under den forrige regjering ble den redusert.
Utdanningsforbundet mener SVs forslag om lærertetthet virker fornuftig, maks 15 elever pr. lærerårsverk på trinn 1-4 og maks 20 elever på trinn 5-10.
Læreren viktigst
- Læreren er den viktigste faktoren som påvirker elevenes muligheter for å oppnå gode læringsresultater. Forskning viser at elever som sliter og står i fare for å falle fra, trenger tett oppfølging. På mange skoler er det alt for mange elever pr. lærerårsverk til at tett oppfølging er mulig. Dette undergraver elevenes rett til likverdig opplæring slik det står i opplæringsloven, sier Bjerkestrand.
I videregående skole har antall elever per lærer- og lederårsverk økt med 15 prosent siden 2001. Andelen elever som får spesialundervisning har økt sterkt de siste årene. Hver tiende 10.- klassing får nå spesialundervisning. Det indikerer at mulighetene for å følge opp elever som har ekstra behov innenfor den ordinære undervisningen, er sterkt begrenset.
Skolebudsjettene ryker først
En tredjedel av kommunene sier at de vil kutte i skolebudsjetter. Undersøkelser som Utdanningsforbundet har fått gjennomført for de fire siste årene, viser at når kommunene må kutte i sine budsjetter, så er det skolen som blir salderingspost.
Kunnskapsminister Halvorsen sier til NRK at hun mener kommunene har fått nok penger, men prioriterer feil.
– Det viktigste vi kan investere i, er barn og ungdom. For å gi skolen drahjelp i kampen om kronene i kommunene, så trenger vi en endring av dette lovverket. Og det er det jeg jobber med, sier Kristin Halvorsen.
Utdanningsforbundet minner om at timetallsøkningen på barnetrinnet som de rødgrønne har gjennomført har vært fulgt opp med ekstra penger - uten at det har gitt flere lærerstillinger.
Om lag 400 millioner kroner som skulle gi en styrking av tidlig innsats blant annet ved økt lærertetthet på 1.- 4. årstrinn i fagene norsk og matematikk, har heller ikke gitt utslag i økt lærertetthet.
- Dersom vi skal sikre at pengene blir brukt slik de er tenkt for å styrke skolen så må det en sterkere nasjonal styring til, sier Mimi Bjerkestrand.
- Det har nå gått snart et år siden valget. Innføring av regler for minste lærertetthet krever lovendring og en slik prosedyre tar tid. Men siden det allerede finnes så mange utredninger og forslag fra forrige regjeringsperiode på dette, mener vi et forslag til en lovendring bør kunne være på plass i løpet av nærmeste framtid, avslutter Bjerkestrand.
