I dag blir en studie gjort av en forskergruppe ved Norges Handelshøyskole presentert i flere norske medier. Den konkluderer med at norske mannlige lærere har scoret jevnt lavere på IQ-tester fra 1950-tallet og fram til i dag.

- At læreryrket har opplevd et statusfall- sammen med blant andre yrker som lensmann og prest, er ikke nytt. Vi har lenge sett at de dyktige elevene i alt for liten grad velger læreryrket. Det er bekymringsfullt. Vi trenger de beste. Hvis de scorer høyt på IQ-tester er det helt greit, sier Steffen Handal, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

Bedre IQ enn gjennomsnittet
Han understreker at rapporten viser at lærerne fortsatt scorer klart høyere enn gjennomsnittet av befolkningen i slike IQ-tester, men påpeker at læreryrket er komplekst.

- Man må ha mange kvaliteter og ulike kompetanser for å bli en god lærer. God score på en IQ-test gjør deg nødvendigvis ikke til en god lærer, sier Handal.

Professor Kjell Gunnar Salvanes har sammen med Jarle Møen og Helge Sandvig Thorsen Salvanes gjort en omfattende studie av IQ-en til alle norske menn som ble født mellom 1950 og 1980. De har sett på IQ-målingene som er utført på sesjon og har krysset dette med valg av yrke. Selv om ikke alle menn gjennomfører førstegangstjeneste, gjennomfører så godt som alle 18-årige menn sesjon, ifølge NRK.

- Rapporten peker på en viktig utfordring, nemlig at andelen lærere med høyere universitetsutdanning er halvert fra 1971 til 2006, sier Handal.

Lønn og status må heves
Dårlig lønnsutvikling og dårligere arbeidsvilkår har bidratt til at læreryrket ikke har rekruttert godt nok de siste årene. Heldigvis ser vi at søkertallene til lærerutdanningene har gått opp de siste årene. Men det er ennå langt igjen, sier Handal, og fortsetter:

- Både lønn, status og arbeidsvilkår må forbedres dersom læreryrket skal rekruttere bedre. Lønnsutviklingen til lærere har de siste åtte årene ikke vært like god som for andre grupper i kommunal sektor – og den har vært langt dårligere enn for grupper med tilsvarende utdanning i privat sektor, påpeker han.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet at det i 2020 kan mangle hele 18.000 lærere.

Derfor har Utdanningsforbundet gått inn for:

  • Høyere inntakskrav til lærerutdanningen
  • Vi har ønsket en lærerutdanning på masternivå
  • Vi har gått med i GNIST- partnerskapet som er en felles satsing fra myndigheter, kommuner og lærere for å heve yrkets status
  • Vi har støttet rekrutteringskampanjer - som har gitt høyere søkertall
  • Vi har støttet en ny lærerutdanning - som kvalifiserer bedre til å undervise på de ulike trinnene
  • Høyere lønn til lærere