Gjennomsnittlige i nettlesing
Eli Kristine Korsmo, opprettet 28.06.2011
Lærerkompetanse og elevenes arbeidsmetoder må bedres, sier Haldis Holst.
– Vi må både styrke lærerkompetansen og elevenes digitale arbeidsmetoder, sier nestleder Haldis Holst i Utdanningsforbundet.
Hun mener dette er viktige tiltak for å ta ut læringspotensialet i bruk av IKT i skolen. Resultatene som ble lagt fram i dag er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med denne grunnleggende kompetansen som vi mener det er viktig at norske elever skal ha, sier Holst.
Har alle forutsetninger
Resultatene fra den digitale PISA-prøven viser at norske elever, som har god tilgang på PC både på skolen og hjemme, har en score på gjennomsnitt med de 16 deltagende OECD-landene. Forskjellene mellom gutter og jenter er fortsatt stor, men litt mindre her enn i lesing på papir.
- Norske elever har alle forutsetninger for å gjøre det bra. Derfor må vi styrke etterutdanningen. Den kan gi lærerne den kompetansen de trenger, slik at læringspotensialet blir bedre utnyttet, sier Holst.
- Norge har satset mye på utstyr og infrastruktur, men vi ser at det er vel så viktig å se på hvordan vi bruker de digitale læremidlene. Vi er rimelig gode på å bruke PCer som arbeidsverkstøy, men vi har et stykke igjen for å utnytte de mulighetene som gjør at digitale verktøy gir mer og bedre læring for elevene, mener nestlederen.
Den digitale leseprøven viser at:
- Norske elever ligger rundt gjennomsnittet av de deltakende landene i OECD, bak Island og Sverige, men foran Danmark.
- Norge har minst spredning i resultater blant de europeiske landene
- Norske elever engasjeres lett i tekster om og for ungdom- og spesielt tekster som er brukergenererte og med oppgaver der de blir bedt om å formulere egne meninger
- Norske elever gjør det forholdsvis dårligst sammenliknet med alle andre land på informasjonstunge og upersonlige tekster
- Elevenes forskjell i prestasjoner kan ikke forklares ut fra sosioøkonomisk bakgrunn
- Det er stor forskjell på gutter og jenter i digitale leseferdigheter. Guttene ligger 35 poeng bak jentene i digital lesing. Til sammenlikning lå de 47 poeng bak jentene i lesing på papir.
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo har laget rapporten, som ble presentert i Utdanningsdirektoratet den 28. juni.
Fakta om PISA
- I 2009 ble for første gang digitale leseferdigheter testet. Prøven måler kun digital lesing, ikke digital kompetanse
- Tilleggsprøve til PISA 2009, gjennomført i 16 OECD-land (fra Norden deltok Norge, Sverige, Danmark og Island)
- Egen prøve som ble avholdt etter den ordinære PISA-prøven – 1/3 av PISA-elevene deltok (1974 norske elever)
- Skjermbasert prøve, prøvetid 40 minutter
Lurer du på hvordan prøven så ut? Logg deg inn her og sjekk. Brukernavn: public Passord: access
30.06.2011 10:03
Jeg har åpnet lenken og studert oppgavene i PISA leseprøven. Slik jeg kjenner mine elever, ser jeg at mange vil gi opp eller feile i disse oppgavene. Jeg tror ikke det digitale formatet utgjør hovedproblemet. Elevene kjenner til nedtrekksmenyer og lignende. De elevene som faller fra har rett og slett for svake leseferdigheter. Så enkelt og så vanskelig er det.
Statssekretæren er overrasket over at vi i Norge til tross for mye IT- utstyr i skole og hjem havner ut på gjennomsnittet. Jeg vil tro PISA-undersøkelsen ikke tar høyde for å måle de dataferdighetene norske elever har. Kanskje er vi i verdenseliten når det gjelder gaming, (ulovlig)nedlasting, skrive dritt om andre, glane på blogg, legge inn deilige bilder, osv. Ser en debatten omkring bruk av datamaskiner i videregående skole, preges den av oppgitte lærere som opplever at timene benyttes til underholdning på PC-ene.
Som lærer opplever jeg at enkelte elever ødsler bort mye tid på dataspill utover natta. Hadde de lagt tilsvarende tid i å lese gode romaner, eller lekser hadde situasjonen deres kanskje vært en annen?
Noen skriker nå opp om mer data i skolen. Men hva vil de da ha mindre av? Jeg tror ikke vi bruker så lite tid på datarelatert arbeide. Tre fag med større digitale innleveringer i form av tentamen to ganger i året. Flere skriveøkter. Arbeid med regneark og matteprogrammer. Informasjonsinnhenting i flere fag. Bruk av fagspesifikke programmer. Listen er lang. Datarommet er fullbooket året rundt. Siden eksamen nå er fulldigitalisert i grunnskolen, legger dette føringer for tentamen. Dette medfører at datamaskinen i for stor grad blir til ”skrivemaskin”, men dette er ikke lærerns valg.
Større arbeider med sammensatte tekster, enten i form av digitale bildefortellinger, bygge opp skoleavis eller videoredigering krever at elevene får jobbe noenlunde kontinuerlig. Min erfaring er at flyter det ut i tid, for eksempel norsktimene i 3-4 uker blir resultatet dårlig. Datarommet og timeplanen har ikke tid til denne utfordringen. Som lærer mangler jeg kompetanse i å planlegge, gjennomføre og ikke minst vurdere nye former for digitalt arbeid. Det blir omtrent en gang hvert skuddår at jeg får anledning til å drive utviklingsarbeid på området! Det vil si at jeg utvikler meg sammen med elevene. I svært liten grad får jeg gå relevante kurs og drøfte med andre lærere i forkant av at jeg prøver noe nytt.
PISA leseprøven vil nok oppleves som kjedelig for norske elever som er vant til et mye mer aktivt IT-konsum. Det er gledelig at statssekretær Rugtvedt nå også peker på hjemmets muligheter for å gi ungdommen IT-erfaring gjennom godt utstyr. Vi får håpe samtalene rundt middagsbordet i større grad vil dreie seg om intrikate problemstillinger om hva ungdommen fant på nedtrekksmenyene som gjør at han/hun kan sammenligne Bach og Vivaldis oppvekst og peke på fellestrekk. For det er jo slik mamma og pappa bruker dataen!
Arne O Walbye
Les hele diskusjonen i diskusjonsforumet
