Dette kommer fram i Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse, som ble publisert tirsdag.
Medlemsundersøkelsen 2010
85 prosent av lærere i grunnskole og videregående sier de vil skifte yrke før de pensjonerer seg, eller at de ikke har bestemt seg. Bare 15 prosent av lærerne sier de vil fortsette i yrket til de pensjoneres, viser undersøkelsen.
Fra Utdanning: Lærerne usikre på framtida
Under følger et sammendrag av Tabloid på TV2 23. februar. Gjester var nestleder Haldis Holst i Utdanningsforbundet og Hadia Tajik (Ap) i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Hva er årsaken og hvordan kan vi få lærerne til å bli?
Holst sier at det ikke var helt uventet at man fikk de svarene man fikk i medlemsundersøkelsen.
- Vi vet i dag at det bare er omtrent 15 prosent som faktisk står i jobben til de er 67 år. Så vi vet at læreryrket er et yrke som det er krevende å stå i en full yrkeskarriere, sier hun.
Videre sier hun at det var viktig å stille dette spørsmålet i medlemsundersøkelsen, blant annet fordi man nylig har hatt en pensjonsreform og fordi det politisk har vært ganske mye fokus på arbeidsforholdene for lærere og hvordan læreryrket utøves.
- Og så ønsker vi jo at lærerne skal bli i skolen, sier Holst.
- Bra initiativ
Medlem av Stortingets utdanningskomité Hadia Tajik (Ap) er bekymret over resultatene, men synes det er bra at Utdanningsforbundet har tatt initiativ til undersøkelsen.
- Det er greit å få en del av disse tallene dokumentert og få en del av begrunnelsen til lærerne på bordet. Men noe av det som undersøkelsen også viser er jo at lærerne er opptatt av å få til å gjøre sine kjerneoppgaver, sier hun.
For problemfokusert
Tajik tror at dette også handler om at vi som samfunn må snakke skolen mer opp.
– Vi har vært for problemfokusert. Man må jo selvsagt ta tak i det som er vanskelig, men hvis man i enda større grad klarer å anerkjenne den viktige jobben som lærere gjør, så tror jeg også det kan bidra til økt motivasjon og inspirasjon, sier hun.
God rektorutdanning
Samtidig mener hun at man som politiker også kan gjøre mer konkrete ting.
- På nasjonalt hold handler det om kommuneøkonomi, gode rammer for skolene, at skoleeierne tar sitt ansvar, at skoleledere som rektorer er gode pedagogiske ledere og ikke bare administratorer. Vi kan ha gode skolelederutdanninger, sier hun.
I dag er det fire institusjoner som tilbyr skolelederutdanninger. Regjeringen vil at flere skal tilby det og at flere skal benytte seg av det. På den måten legger man forholdene bedre til rette for lærerne ved den enkelte skole.
Trives med kjerneoppgavene
Holst mener at mye av det Tajik tar opp er i tråd med det undersøkelsen viser. Og peker på at det er ganske stor grad av tilfredshet med læreryrket når man utfører kjerneoppgavene sine.
- De trives med å undervise og være sammen med elevene, sier hun.
Lønn viktigst for videre karriere
I undersøkelsen kommer det fram at lønn er viktigst i forhold til å se for seg en videre karriere som lærer. Det mener Holst henger sammen med at mange opplever at statusen til læreryrket har gått nedover.
- Norge ligger nå nesten lavest av OECD-landene i forhold til lærere og lønn. Medlemmene ønsker også bedre vilkår for å heve egen kompetanse gjennom etter- og videreutdanning, og bedre tid til kjerneoppgaver - som er undervisning, sier hun.
Tajik vil ikke gå inn på å forhandle lønn, men tror lærerne har gode kort på hånden fordi det etter hvert er en stor bevissthet i samfunnet om den viktige jobben lærerne gjør.
- I forhold til etter- og videreutdanning så har regjeringen fått på plass en avtale med Utdanningsforbundet og kommunene som sikrer at alle lærere skal få tilbud om det etter en viss tid, sier hun.
Så peker hun på at for de eldre lærerne vil det trolig også være viktig å ha fleksibilitet i jobben sin.
Tidsbruk i skolen
Holst trekker fram at lærerne i tillegg til undervisning med for- og etterarbeid også har en lang rekke andre ting som må gjøres. Kontakt med hjemmet, diverse møtevirksomhet med samarbeidsinstanser og planleggingsmøter.
- Men det man kanskje føler mest frustrerende er at man bruker masse tid på å levere dokumentasjon på arbeid som ikke direkte er til fordel for elevene, men som er dokumentasjon til eksterne instanser, som for eksempel politikere, sier hun.
Tajik mener absolutt at andre enn lærere kan gjøre en del av disse oppgavene.
- Vi som nasjonale politikere må slutte å peke på lærerne hver gang det er noe vi skal ta tak i. Det er noe man dessverre har gjort i mange år, at lærerne har fått mange flere oppgaver utover den sentrale funksjonen en lærer skal ha i et klasserom. Dette er man veldig tydelig på i Tidsbrukutvalget, sier hun.
Ressursnorm
Hun sier videre at ingenting kan skje over natten, men at en av de tingene som vil skje i år er at man vil få en tydeligere ressursnorm på hvor mange elever det skal være per lærer på den enkelte skole.
- Det vil ha betydning for handlingsrommet til den enkelte lærer. Det jobber vi med og det vil bli lagt fram i løpet av året, sier hun..
Holst og Utdanningsforbundet ser veldig fram til å få en ressursnorm fordi den vil sikre det pedagogiske personalet og at man har et godt miljø. Utdanningsforbundet er ellers glad for det Tajik og regjeringen kommer med, men er avventende fordi det veldig ofte er slik at det er kommunene som skal implementere det regjeringen kommer med.
– Kommunene opplever selv at de har trange budsjetter og da har dessverre mange lærere opplevd at man har tapt budsjettkroner i forhold til andre viktige saker. Det er nok også noe av den oppfatningen som råder ute, at man ikke orker å stå i jobben hvis man skal tape hvert år, sier hun.
Tajik forstår dette, men påpeker at kommunene aldri har hatt bedre økonomi enn det de har nå. Hun er opptatt av å dyktiggjøre skolelederne til å gjøre de nødvendige prioriteringene på sin skole.
- Da er en god skolelederutdanning helt avgjørende. Så trenger man lokalpolitikere som er enda mer opptatt av skolen. Det gjør at det ikke bare renner vekk, men at engasjementet blir sterkt, sier hun.
Holst mener at forventningen har ganske stor styringskraft. Hvis man klarer å skape en forventning hos lærerne om at man vil legge til rette for arbeidsvilkår som gjør at man kan gjøre jobben sin på en god og profesjonell måte, så tror hun at mange flere ønsker å være lærer lenge.
