Utdanningsforbundet har i mange år kjempet for at Norge skal ha en minimumsstandard for hvor mange lærere det skal være i forhold til antall elever på skolene. En slik minstestandard vil bidra til å sikre kvalitet i utdanningen.

KS og Utdanningsforbundet møttes til debatt om saken i Politisk kvarter på NRK i dag, 18. november, og saken er også omtalt på nrk.no

Mye gjenstår
Den rødgrønne regjeringen har lovet at det skal komme en minstenorm for lærertetthet, men seieren kan likevel ikke hales i land riktig ennå.

Flere avklaringer gjenstår, deriblant hvordan minimumskravet skal defineres på ulike alderstrinn, og hvorvidt kravet skal møtes på skolenivå eller kommunenivå.

Store forskjeller mellom skoler
I oktober sendte Kunnskapsdepartementet ut et forslag om lovregulering av lærertetthet i grunnskolen, med høringsfrist 3. januar 2012. Utdanningsforbundet samler nå inn innspill fra sine fylkeslag og vil i løpet av desember skrive ferdig sin høringsuttalelse.

Utdanningsforbundet ønsker å ta vare på den nasjonale fellesskolen i Norge. For Utdanningsforbundet er derfor like muligheter til god utdanning det sentrale målet med en minstenorm for lærertetthet.

– Mange elever får ikke den oppfølgingen de har krav på fordi det er for få lærere på skolen deres, sier Utdanningsforbundets leder, Mimi Bjerkestrand.

– Flere steder er bemanningen bra, men det er store forskjeller fra skole til skole. Med en minstenorm vil alle skolene ha mulighet til å følge opp lovens krav om opplæring tilpasset hver enkelt elev. Det vil bety mye for mange elever, sier hun.

Støtte fra foreldrene
Utdanningsforbundet ønsker å sikre flere lærerressurser på skoler  med for få  lærere i forhold til elevtallet, og går derfor inn for at minstenormen skal gjelde for hver enkelt skole – og ikke hele kommuner sett under ett.

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) støtter forslaget om en minstenorm, og etter det Utdanningsforbundet kjenner til vil også FUG gå inn for at minimumskravene skal gjelde på skolenivå.

Motvillige kommuner
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), som representerer kommunene, som eier barne- og ungdomsskolene, er motstander av hele forslaget om en minstenorm for lærertetthet. 

Når en minstenorm kommer, vil KS foretrekke at lærertettheten måles på kommunalt nivå. Kommuner som har et godt gjennomsnitt, med mange lærere på noen av sine skoler, vil dermed kunne slippe unna å gjøre noe på de skolene som mangler lærerkrefter.

Utdanningsforbundet mener at ressursnorm på kommunenivå ikke tar hensyn til elevenes behov,  ikke er et målrettet tiltak og ikke gir det nødvendige lokale handlingsrom på den enkelte skole.

Utdanningsforbundets Steffen Handal har kommentert KS’ standpunkt i blogginnlegget “Frihet til å kutte”.

Bedre læring og arbeidsforhold
Det blir stadig flere elever per lærer. Andelen grunnskoler hvor gjennomsnittlig gruppestørrelse er 20 elever eller mer, har økt fra 10 til 25 prosent de siste ti årene. På enkelte skoler har hver lærer opp mot 30 elever.

I en undersøkelse Utdanningsforbundet gjennomførte blant sine medlemmer i august 2011, svarte hele 40 prosent av lærerne fra grunnskolen og videregående at klassestørrelsen gjør at de i liten grad har mulighet til å følge opp hver enkelt elev og drive tilpasset opplæring.

Høyere lærertetthet vil kunne bidra til at det bøtes på disse utfordringene. Færre elever må sitte og vente på hjelp fra læreren. Kanskje kan også behovet for spesialundervisning bli mindre.

En økning av antallet lærere i den norske skolen kan gi bedre arbeidsforhold og bidra til at det blir lagt til rette for mer videreutdanning. Antakelig vil det også virke positivt på rekrutteringen til læreryrket.