Riksrevisjonen har undersøkt spesialundervisningen i grunnskolen og overleverte rapporten til Stortinget 10. mars. Den viser at saksbehandlingstiden er for lang. En av fire saker har mer enn seks måneders behandlingstid. 70 prosent av sakene tar mer enn tre måneder å behandle, skriver Aftenposten. Ifølge regelverket skal det ikke gå mer enn tre måneder fra et enkeltvedtak fattes til det følges opp.

Mangler opplæringsmål
De individuelle opplæringsplanene for elever som har fått tildelt spesialundervisning mangler i mange tilfeller konkrete opplæringsmål. Dette gjør det vanskelig for skolene å vurdere resultater av undervisningen i halvårsrapportene og gjøre nødvendige justeringer i opplæringstilbudet, ifølge Riksrevisjonen.

 – Lang saksbehandlingstid og mangelfull konkretisering av opplæringsmål svekker elevenes rettssikkerhet, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Vanskelig vurdering
Enkeltvedtakene om spesialundervisning beskriver i liten grad innholdet, organiseringen eller omfanget på det undervisningstilbudet skolen forplikter seg til å gi. Elevens individuelle opplæringsplaner mangler konkrete opplæringsmål, påpeker Riksrevisjonen. Noe som kan føre til at det er vanskelig for skolene å vurdere resultatet av undervisningen. I tillegg etterlever mange kommuner ikke opplæringslovens krav om at de må ha et forsvarlig system for internkontroll. Forståelsen av lovverket er også for svak.

Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, mener det er grunn til uro når forståelsen av regelverket og etterlevingen av det i så stor grad ikke ser ut til å være i samsvar med lov og forskrift.

- Dette er i hovedsak skoleeiers ansvar, men det er selvfølgelig også den enkelte skoles ansvar fordi de er forpliktet til å gi tilpasset undervisning. Vi ser at det er behov for kompetanseutvikling en del steder, men også at det er behov for tid til ledelse og til å samle kollegiet for å skape en felles forståelse av hva kravene i loven innebærer, sier hun.

- Alvorlig svakhet
Bjerkestrand mener resultatene fra rapporten føyer seg inn i rekken av mangler ved spesialundervisningen i norske skoler.

- Vi vet fra før at i 40 prosent av tiden der det skulle vært spesialundervisning, har ufaglærte ansvaret for disse elevene. Det er ikke undervisning. For elevene som virkelig trenger denne undervisningen er en alvorlig svakhet at det i vedtakene ikke er konkretisert hva den skal inneholde, sier hun.

Trenger tid
Samtidig retter Riksrevisjonen også søkelyset mot departementets ansvar. Staten har for eksempel redusert kravene til skolefaglig kompetanse i kommunene og den har heller ikke lagt til rette for at skoleeierne på skolenivå har nok tid til pedagogisk ledelse. Det samme gjelder mangel på sentrale krav og føringer til de kommunale pp-tjenestene.