Men de trenger mer kunnskap om hverandres arenaer.

Det ønsker HSH, som er hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge, og Utdanningsforbundet å rette på, og de startet med et felles seminar tirsdag 6. september i Lærernes hus. Der ble blant annet rapporten Entreprenørskap i utdanningen presentert.

–  Vi er opptatt av å få et tettere samspill med utdanning og arbeidsliv, og at arbeidslivet blir akseptert som en god læringsarena. Nå må vi sette oss ned å finne ut hvordan vi kan få samarbeidet enda bedre, sier administrerende direktør i HSH, Vibeke Hammer Madsen.

–  Dette bør ses i sammenheng med stortingsmeldingen og arbeidet med å fornye ungdomstrinnet, samt tiltak mot frafall i videregående. Elevene trenger en mer variert og praktisk undervisning, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet.

Undersøkelsen blant bedrifts- og virksomhetsledere er gjennomført av HSH, mens Utdanningsforbundet har spurt sine lærere på ungdomstrinnet. Målet var å finne ut hvordan skole og arbeidsliv samarbeider i dag, og hvilke muligheter det er for videre samarbeid.

Dette svarte bedrifts- og virksomhetslederne:

• Flere enn åtte av ti ledere er enige i at arbeidslivet i større grad bør brukes som læringsarena.
• Om lag sju av ti har i løpet av siste år deltatt i samarbeid mellom skole og arbeidsliv.

Dette svarte lærerne:

• Tre av fire ønsker å samarbeide mer med arbeidslivet i forbindelse med undervisningen.
• To av tre har i løpet av de siste 12 månedene hatt elever utplassert i privat eller offentlig virksomhet og om lag fire av ti har hatt ekskursjoner til lokale arbeidsplasser.

HSH og Utdanningsforbundet har lenge framhevet at det er viktig med en praktisk tilnærming til alle fag, ikke minst på ungdomstrinnet.

–  Sammen med tiltak som kompetanseutvikling av lærere, økt lærertetthet og økte ressurser til eksterne aktiviteter, vil bruk av alternative læringsarenaer gjennom arbeid med entreprenørskap i utdanningen bidra til å styrke ungdomstrinnet, sier Mimi Bjerkestrand.

Vil dele de gode erfaringene
I tillegg til en presentasjon av rapporten, hadde organisasjonene også invitert en næringslivsleder, en lærer og flere elever til å snakke om hvordan de opplevde samarbeidet mellom arbeidsliv og skole. Mot slutten av frokostseminaret var det duket for politisk debatt.

Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet (til venstre) og Elisabeth Aspaker fra Høyre var invitert, og ble utfordret av organisasjonene til å komme opp med tre tiltak som de mener skal til for å fremme entreprenørskap i skolen.

Aspaker var ikke i tvil om hva hun mener er viktigst:
- Lærerkompetanse, lærerkompetanse og lærerkompetanse, svarte hun. Mens Aasen trakk fram klarere mål for arbeidet med entreprenørskap.
- Dessuten har hørt noen fine eksempler her i dag, og vi vil bruke mer ressurser på erfaringsdeling. Vi må spre kunnskap om hvordan skole og arbeidsliv kan gjøre dette i praksis, sa Aasen.