Kristin Halvorsen skriver at hun er bekymret over mangel på førskolelærere og at lønnen må heves for å beholde og rekrutere nye førskolelærere. Det er bra at en politiker sier at lønnen lønnen til førskolelærerne må heves,men hun må også se på arbeidsforholdene til førskolelærerne. Det er mangel på førskolelærere,og det er vanskelig å rekkrutere og beholde. Norge er på jumboplass når det gjelder pedagogtetthet i barnehagen. Regjeringen har sagt at den vil satse på kvalitet.Det er opprettet et Brustad utvalg som skal se på kompetanse og kvalitet.Det er opprettet et Brennautvalg som har evaluert Rammeplanen,og kommer med forslag til nye tiltak for mere målrettet læring i barnehagen. Det er et utvalg som evaluerer førskolelærerutdanningen for å se om den er god nok. Regjeringen ønsker at alle 3-åringer skal få tilbud om språkkartlegging. Altså det mangler ikke på tiltak og gode intensjoner,men hvor skal barnehagen få pengene fra,og hvor skal pedagogene ta tiden fra? Det nytter lite at Regjeringen kommer med forslag uten å tenke på tid og penger. Jeg minner om at det er brudd i Særavtalen for kommunale barnehager. Kommunens sentralforbund ønsket å gå vekk fra 4 timer ubunden tid. Altså tid som førskolelærerne har til for og etterarbeid. KS ønsket heller å innføre begrepet Tilstrekkelig tid.Altså legge opp til lokal frihet når det gjelder arbeidstid. Det er naivt å tro at kommunen leger godviljen til her. Det er allerede varslet store kutt i barnehagesektoren i de fleste kommuner,og av erfaring vet jeg at kommunene kutter det som ikke er lovpålagt. Kommunene står også overfor rammefinansiering av hele sektoren,øremerkede midler forsvinner. Store kutt er allerede varslet i de fleste kommuner. Blandt annet reduseres bemanningen,og vikar blir i værste fall ikke satt inn før etter 14 dager. Hele barnehagesektoren står overfor enorme utfordringer for ledere og pedagogisk personell. Vi er villige til endringer,men det må følge penger og tid med til å utføre alle disse oppgavene.Flere førskolelærere melder fra om en følelse av utilstrekkelighet,oppgitthet og maktesløshet i hverdagen.De er satt til et oppdrag og de ønsker å utføre dette profesjonelt,men med stadig flere barn pr.voksen og et høyt sykefravær i flere barnehager blir det stadig vanskeligere å utføre jobben på en tilstrekkelig god måte. Kommunene skylder på sentrale politikere som underfinansierer barnehagene,og sentrale politikere sier at nå må kommunen ta mere ansvar. Dette blir en ansvarsfraskrivelse som er vanskelig for oss og forstå. Tove Jørgentvedt Karlsen Hovedtillitsvalgt,seksjon barnehage Utdanningsforbundet Askøy