Senter for økonomisk forskning (SØF) har på oppdrag av Kommunaldepartementet laget enda en rapport i deres serie av rapporter om hvor mye kommunesektoren kan spare på å effektivisere sine tjenester. Dette senteret har laget flere slike rapporter over en lengre periode.

Også denne gang har rapporten blitt slått stort opp i media, i dette tilfellet på første side i Aftenposten, og senere referert i andre medier.

Problemer
Innsparingspotensialet som SØF har beregnet, er denne gangen 29 milliarder kroner. Metoden er gjenkjennelig: Man finner ut hvilken kommune som bruker minst penger på å oppnå et bestemt resultat innenfor noen få utvalgte kriterier, og så regner man ut hvor mye andre kommuner med de samme resultatene kan spare ved å redusere sine utgifter til samme nivå på noen få innsatsfaktorer. I grunnskolen har man valgt ut kun to kriterier for resultatkvalitet: antall grunnskolepoeng etter 10. klasse, korrigert for foreldrebakgrunn, og elevenes uttrykk for trivsel. 

Det er problemer både med de valgte kriteriene og med selve metoden. Noen av disse svakhetene gjøres det rede for i rapporten, men som vanlig velger de som ønsker å bruke resultatene politisk, å se bort fra disse.

Behov for økte ressurser
- At rapporten er bestilt av Kommunaldepartementet, er ikke overraskende, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet.

- I departementet vet man godt at det blir et stramt statsbudsjett i 2012, samtidig som demografiske endringer automatisk fører til et økt utgiftsbehov i kommunesektoren på mellom 2,5 og 3 mrd. kroner. Da velger departementet å rette oppmerksomheten mot muligheter for innsparinger i stedet for mot behovet for økte ressurser. Selv om denne typen rapporter tar alle mulige forbehold, vil departementet kjenne godt til at disse forbeholdene blir borte når rapportene omtales i pressen og brukes av sentrale politikere, sier Bjerkestrand.

Økonomer i Utdanningsforbundet og KS har vurdert rapporten:
KS: SØF-rapport nr. 02/11
Utdanningsforbundet: SØF-rapport nr. 02/11