Mandag 21. juni var rundt 270 deltakere fra barnehage-Norge, forskermiljøer, politikere og andre fagfolk fra inn og utland samlet til konferanse om kartlegging i barnehagen. Det er for tiden høy temperatur rundt spørsmålet om det er riktig å kartlegge språkutviklingen til barnehagebarn. Hvorfor, på hvilken måte og av hvem er spørsmål som går igjen. Stikkord som kvalitet står sentralt.
– En riktig og viktig debatt om et emne som i veldig stor grad praktiseres i rundt 92 prosent av landets barnehager, sa statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbet Rugtvedt, i sitt åpningsinnlegg.
– Målet er å bruke språkkartlegging som et verktøy, ikke som mål – og arbeidet må gjennomføres av fagfolk, sa statssekretæren videre.
Om kartlegging
St.meld nr. 41 (2008/2009) Kvalitet i barnehagen, som ble lagt fram 29. mai, sier blant annet at departementet vil at det gis tilbud om språkkartlegging til alle barn som går i barnehage, og at denne bør skje når barnet er tre år. Formålet med kartleggingen skal være å sikre at barnehagen oppdager barn som har behov for særskilt språkstimulering.
For å rydde opp i barnehagens praksis, har departementet nylig nedsatt et ekspertutvalg som skal gjennomgå verktøy som brukes i kartleggingsarbeidet, og som skal anbefale hvordan man kan sikre kvaliteten i arbeidet.
Skeptiske, men skal bidra
Utdanningsforbundet mener at alle barn må sikres best mulig overgang fra barnehage til skole. En ensidig bruk av kartleggingsverktøy er ikke det som gir best informasjon om barnets utvikling.
– Et helhetlig læringssyn i barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. I tillegg skal barnehagen anerkjenne barndommens egenverdi, sa Elin Bellika i Utdanningsforbundet i sitt innlegg. Hun sitter i Utdanningsforbundets sentralstyre og er leder av kontaktforum barnehage.
– Språkkartlegging i seg selv gir ingen resultater. Men det er veldig bra at regjeringen nå vil gjennomgå de kartleggingsverktøyene som fins, og vurdere hvilke kompetansekrav som må til for å benytte dem. Det er nødvendig, og det arbeidet skal vi bidra med, sa Bellika.
– Men det vi mener vil gi resultater, er å få flere førskolelærere inn i grunnbemanningen, færre barn i barnegruppene og kreve høyere kompetanse for assistentene, fortsatte Bellika.
Hva vinner man på kartlegging?
Spørsmål om hva som testes står sentralt i sammenheng med kartlegging. Dreier det seg om kontroll eller læring, eller begge deler? Og hvordan vet man at barn lærer? Å lære er jo å forstå. Selve relasjonen er viktig i læringsprosessen.
– Uformell læring er nøkkelen til læring – også når det gjelder språket, sa professor Ingrid Prämling Samuelsson ved Göteborg universitet i sitt innlegg.
Tid til faglige oppgaver
I Utdanningsforbundets ferske undersøkelse om arbeidstid i barnehagen viser resultatet et ønske om flere førskolelærere og færre barn.
– Det er også ønske om å redusere mengden rapportskriving, sa Lasse Kolstad i Utdanningsforbundets sekretariat i sitt innlegg.
Ifølge Utdanningsforbundet må førskolelærere få mulighet til å ta det ansvaret de har for å fange opp, og gi ekstra støtte til barn som trenger det. Det avhenger av muligheten førskolelæreren har for å være tilstede med nok tid, nok kunnskap og med evne og vilje til å følge opp det enkelte barn.
Tidlig innsats
– Det politiske ønsket om tidlig innsats for barn som har forsinket eller mangelfull språkutvikling er legitimt. Tidlig innsats er viktig i forhold til alle former for mangelfull utvikling. Det vi tenker ulikt om, er hvilke tiltak som vil gi best effekt, avsluttet Elin Bellika.
