Overskuddet i private barnehager må brukes på god barnehagekvalitet og likeverdige arbeidsvilkår for barnehageansatte.

– Det er bare rett og rimelig at ikke overskuddet skal ’gå i lomma’ på kommersielle private eiere når investeringene i hovedsak er finansiert av offentlige midler og foreldrebetaling, sier Elin Bellika, som er sentralstyremedlem og kontaktperson for barnehage i Utdanningsfornbundet.

– Overskuddet bør blant annet brukes til at ansatte i private barnehager kan få samme lønns- og arbeidsvilkår som i offentlige barnehager, blant annet tariffavtale som mange ikke har i dag, fortsetter Bellika.

Bellika sier videre at Utdanningsforbundet prinsipielt mener at privatskolelovens bestemmelser også burde gjelde for private barnehager. 

Positive til nasjonal forskrift
Utdanningsforbundet sendte i slutten av juni høringssvar på forslag til ny forskrift om likeverdig behandling av barnehager ved tildeling av offentlige midler. Høringen omfatter også ny paragraf i barnehageloven, med tilhørende forskrift om krav til bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager.

Rammefinansiering fra 2011
Stortinget har vedtatt at fra 2011 skal finansieringen av barnehagene være en del av rammetilskuddet til kommunene. Fra barnehageforliket i 2003 og gjennom hele utbyggingsperioden har det vært utfordringer knyttet til finansiering og likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager.

Utdanningsforbundet har tidligere argumentert for at rammefinansieringen burde utsettes til barnehagesektoren er fullt utbygd og stabilisert på det kvalitetsnivået Stortinget ønsker.

– Vi er likevel glade for at vi får en nasjonal forskrift, og at vi har slått tilbake forslaget om lokale forskrifter i den enkelte kommune, sier Bellika. 

Ja til utbyttebegrensning
Utdanningsforbundet er svært godt fornøyd med at mulighetene for å ta ut utbytte i private barnehager strammes kraftig inn.

– Vi er opptatt av at offentlige midler og foreldrebetaling skal komme barna til gode og primært sikre god kvalitet i tilbudet, understreker Bellika.

Bellika sier at forslaget er en innskrenking i forhold til dagens praksis, men prinsipielt mener vi at privatskolelovens bestemmelser også burde gjelde for barnehagene. 

Kommunen har i lang tid hatt en generell plikt til å skaffe til veie nok barnehageplasser. I 2009 fikk barn en individuell rett til barnehageplass som kommunen må innfri.

– Vi foreslår derfor i høringssvaret at det bør vurderes om det skal innføres en egen bestemmelse i loven om at kommunen både har plikt til å overta og en forkjøpsrett når private barnehager varsler om salg eller nedleggelse, sier hun videre.

En slik plikt må selvfølgelig ses i sammenheng med at det er et faktisk behov for barnehageplasser i kommunen.

Tydeligere krav til betingelser
Utdanningsforbundet mener at forskriften er et godt utgangspunkt for å skape et likeverdig barnehagetilbud for barn, foreldre og ansatte. Men for å få dette til burde sentrale myndigheter ha skissert hvilke betingelser kommunene kan stille til private barnehager – som for eksempel når det gjelder bemanning, utnyttelsen av leke- og oppholdsarealet og til ledelsesressurs.

Lik rett til gode lønns- og arbeidsvilkår
Bellika legger videre til at ansatte i private barnehager nå må få rett til samme lønns- og arbeidsvilkår som i offentlige barnehager.

– Det er helt urimelig at unge jenter skal bære kostnaden for barnehageløftet gjennom dårligere lønn og pensjonsordninger enn andre har, sier Bellika.

Hun varsler samtidig at Utdanningsforbundet i tiden framover vil gjøre en ekstra innsats for å få på plass tariffavtaler for medlemmer i private barnehager som ikke har det i dag.