I en undersøkelse som Norgesbarometeret har gjort blant rådmenn og ordførere i 252 kommuner på oppdrag fra Utdanningsforbundet, kommer det fram at 63 kommuner reduserer pengebruken, mens 149 kommuner opprettholder fjorårets nivå.

– Trenger løft
Utdanningsforbundet mener det er alvorlig at så mange kommuner skjærer ned på barnehagebudsjettene.

– Det er svært urovekkende at hver fjerde kommune kutter i barnehagebudsjettet.

Barnehagene trenger et kvalitetsløft, sier leder Mimi Bjerkestrand i Utdanningsforbundet.

Av undersøkelsen kommer det også fram at hver femte kommune bruker mindre penger per barnehageplass i 2012 enn i 2011.

– Dårligere tilbud
En av konsekvensene av budsjettkuttene, er at 55 kommuner vil bruke mindre penger på vikarer i 2012.

– Dette vil bety et dårligere tilbud til mange barn, færre ansatte, større grupper og mindre vikarer. I verste fall er dette starten på en vond spiral med mer sykdom og enda mer fravær, sier Bjerkestrand.

– Strengere lovkrav
Tidligere fikk kommunene øremerkede midler til barnehagedrift. Fra 2011 ble det slutt på det. Nå får kommunene i stedet en rammeoverføring som de disponerer tilnærmet fritt. Mimi Bjerkestrand tror resultatene i undersøkelsen gjenspeiler endringen i finansieringen.

– Rammefinansiering gjør at barnehagene i større grad må konkurrere om pengene i slunkne kommunekasser. Vi må straks få på plass strengere lovkrav til kvalitet, sier hun.

Utdanningsforbundet mener andelen førskolelærere må økes til minst 50 prosent av de ansatte for å gi barnehagene et nødvendig kvalitetsløft. I Barnehageutvalgets rapport Til barns beste som ble avgitt til Kunnskapsdepartementet 16. januar i år, vil effekten av at Utdanningsforbundets krav iverksettes være at offentlige budsjetter belastes med ytterligere 1,4 milliarder kroner.

 Samlet i 2011 ble drøyt 28 milliarder kroner innlemmet i kommunenes rammetilskudd til norske barnehager, mens det i 2010 ble bevilget 27 milliarder kroner i ulike statlige øremerkede tilskudd.