I år er det 10 år siden Utdanningsforbundet så dagens lys, etter sammenslåingen av Norsk Lærerlag og Lærerforbundet. I februar vil jubileet bli markert med en egen konferanse, og jubileumsåret for øvrig vil bli innholdsrikt, med hovedtariff-forhandlinger på våren og landsmøte på høsten.

– Året vil fylles av mange viktige saker. Et sentralt tema vil være profesjonsetikken, et tema som Utdanningsforbundet egentlig har jobbet med i alle sine 10 år, men som vi løfter nå, sier Utdanningsforbundets leder, Mimi Bjerkestrand.

Hva er godt lærerarbeid?
Utdanningsforbundets mål er at lærere i skoler og barnehager i større grad skal definere hva som er godt lærerarbeid, og dermed stå sterkere sammen i møte med krav utenfra.

– Barnas og elevenes interesser er  viktigst, og vår lojalitet må først og fremst ligge hos dem, sier Bjerkestrand og legger til:

– Når vårt profesjonelle handlingsrom invaderes – for eksempel når måling og testing stjeler for mye tid fra læringsarbeidet – vil det bety mye at vi kan vise til vår profesjonsetiske plattform.

Bjerkestrand oppfordrer både medlemmer og ikke-medlemmer til å engasjere seg i arbeidet med profesjonsetikk. Hun håper det blir mange diskusjoner om temaet i landets barnehager og skoler i løpet av 2012.

Forhandler om arbeidstid
Ved starten av 2012 er Utdanningsforbundet midt oppe i forhandlinger om arbeidstid i skoleverket.

Organiseringen av arbeidstid er tett knyttet til profesjonsetikken. Hvor stor frihet må lærere ha til å disponere arbeidstiden for å kunne opptre profesjonelt i sitt yrke?

Regulering av arbeidstiden skjer både indirekte, gjennom lovverkets definisjon av barnehagebarns og elevers rettigheter, og direkte, gjennom tariffavtaler. Reguleringen må balansere behov for sentral regulering, og lokalt behov for tilpasning. 

Utdanningsforbundet har som langsiktig mål at ulike reguleringsmekanismer og nivåer må sees i sammenheng i større grad enn det som er tilfellet i dag. For eksempel vil en minstenorm for lærertetthet sikre ressurser og gjøre det enklere å gi den enkelte skole frihet til å disponere lærerressursene.

– Den klassiske motsetningen mellom arbeidsgivere og lærerorganisasjonene i arbeidstidsforhandlinger handler om at arbeidsgiverne ønsker seg større lokal styringsrett i disponeringen av arbeidstiden, mens lærerorganisasjonene ønsker rettferdig arbeidsfordeling og vern gjennom sentrale bestemmelser, sier nestleder Haldis Holst.

– Vårt mål er best mulig utdanning, og da må fagfolkene i barnehager og skoler ha større frihet og tid til å være profesjonelle, sier hun.

En forsøksperiode
I barnehagene vil 2012 preges av lokale forsøk med ulike arbeidstidsordninger. Pedagogisk personale i barnehagene vil ikke lenger ha rett til å disponere fire timer selv hver uke, og spørsmålet er nå hvordan oppgavene som lå til disse timene skal organiseres.

– Vi  håper at vi i andre halvdel av 2013 vil ha et godt grunnlag for å lage en ny særavtale som kan fungere godt for alle førskolelærere, sier nestleder Ragnhild Lied.

Ny lov og ny norm?
16. januar vil barnehagelovutvalget, som har vurdert behovet for endringer i lovverket for barnehagene, legge fram sine forslag.

– Utdanningsforbundet har store forventninger til utredningen. Vi er spesielt opptatt av at vi trenger en strengere regulering av pedagogtettheten, slik at vi får flere pedagoger inn i barnehagene, sier Lied.

I starten av januar vil også debatten om lærertetthet få mye oppmerksomhet, ettersom høringsfristen for forslaget om en minstenorm går ut 3. januar.

– En nasjonal minstenorm for lærertetthet er en sak lærerorganisasjonene har jobbet med siden 80-tallet. Kommunene stritter i mot, men Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnopplæringen står sammen med oss i kampen for om en minstenorm. Vi vet også at mange politikere og administrativt ansatte ønsker en minstenorm, så vi håper og tror at det går vår vei, sier Lied.

Utdanningsforbundets ledertrio ønsker alle medlemmer og ansatte et godt nytt år!