Kun fire prosent av bekymringsmeldingene til barnevernet kommer fra barnehager, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Samtidig viser en fersk NTNU-rapport at seks av ti barnehageansatte har vært bekymret for barna, skriver Aftenposten.  

Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, sier det trengs en styrking av de barnehageansattes kompetanse om omsorgsvikt og videre behandling av problemet.

Tiltak
Når det gjelder tiltak barnehagen kan ta i bruk for å hindre eller imøtegå problemet på et tidlig tidspunkt, støtter Mimi Bjerkestrand bruken av lavterskelforum. Der kan førskolelærere drøfte sine bekymringer anonymt – og få råd om og eventuelt hvordan de kan gå videre med en eventuell bekymringsmelding.

Noen kommuner har slike tverrfaglige grupper med blant annet representanter fra helsestasjon, barnevern, BUP og barnehage. De kommer regelmessig sammen, hvor man kan blant annet kan legge fram saker anonymt.

– Men barnehagestyrere kan også bli flinkere til å lage rammer rundt den enkelte førskolelærers bekymringer – blant annet ved å åpne for at erfarne førskolelærere kan bidra til samtale om et anonymt tilfelle, sier Bjerkestrand.
 
Dette kan også bidra til at førskolelæreren som legger fram en sak bevisstgjøres på å være konkret i sine observasjoner og beskrivelser av hva som er problemet. Ofte er det vanskelig å gå videre med en sak fordi man har en ’magefølelse’, men ikke klarer å sette ord på hva engstelsen egentlig bunner i.

– For at dette skal lykkes, er det viktig at arbeidsgiver ser sitt ansvar med å tilrettelegge for at barnehageansatte har mulighet til å øke sin kompetanse på området, i tillegg bruk av og tid til slike tverrfaglige team, mener Mimi Bjerkestrand.

Overgrep og vold
Barnehageansatte har daglig kontakt med barn og har gode forutsetninger for å oppdage om barn er utsatt for vold eller omsorgssvikt i familien.

Dette gir størst bekymring hos de ansatte
• Over 60 prosent har vært alvorlig bekymret for et barns omsorgssituasjon.
• 63 prosent har vært bekymret for at barn i barnehagen har foreldre med psykiske lidelser.
• 48 prosent har vært bekymret for om et barn har vært vitne til vold.
• 41 prosent har vært bekymret for om et barn utsettes for psykisk vold.
• 25 prosent har vært bekymret for om et barn utsettes for seksuelle overgrep.
• 3 prosent har vært bekymret for om et barn stå i fare for å utsettes for kjønnslemlestelse.

Om undersøkelsen
Undersøkelsen ”Små barns rett til beskyttelse” er utarbeidet av Åse Bratterud ved NTNUs avdeling for samfunnsforskning og Kari Emilsen ved Dronning Mauds Minne – Høgskole for førskolelærerutdanning.

676 barnehageansatte fordelt på 409 barnehager i Midt-Norge har deltatt i spørreundersøkelsen der målet har vært å finne ut hvorfor barnevernet får så få bekymringsmeldinger fra barnehagene.

Undersøkelsen kan du lese her.