Det hadde vært fint om udf kunne bruke fagets riktige navn når det omtales. Som kroppsøvingslærer må jeg si at navnet "gym" er foreldet og ikke lenger passer. Fagets egenart tilsier at kroppsøving bør brukes. "Gym" er gammeldags og ikke dekkende!

Kort sagt: Nå må vi i norsk skole snart innse at det forskjell på folk! Dette vet barna fra de er ganske små, så ta dem på alvor og gi dem utfordringer på det nivået de er på.

Dette oppslaget i Utdanningsnytt om mangelfull underveisvurdering på PÅB-vg3-kurset er rett og slett feil, slik jeg ser det. Og tre andre faktorer er langt mer sannsynlige når man ser på den statistiske "knekken nedover" på fullført og bestått fra høsten 2009 på hele det avsluttende vg3-året (se NyGIV på Udirs site) - og sammenfallende med Kristin Halvorsens inntreden som skolestatsråd. Merk at Udir og KD ikke har publisert tallene for fullført og bestått vg3 for våren 2011 - av en eller annen grunn, men viser gjentakende ganger til økt gjennomstrømming på vg1 og vg2, altså trinn i vgs. med svært lite eksamen - og selger dette inn som som "bedret frafall i vgs". Bedre på oppbevaring og trivsel er her mer dekkende ord kanskje - og dårligere på uteksaminering. De dårlige vg3-resultatene skyldes etter min mening bl.a. følgende forhold og det slår antakelig ut på PÅB dette året også, ja kanskje særlig der: 1: Fjerning av fraværstaket i vgs., jfr. bortfall av Møglestumodellen høsten 2009 (med fjerning av linken oppmøte-karaktersetting i vgs. er nå privatistprinsippet mer hovedregelen enn unntaket og det rammer antakelig de minst motiverte elevene). 2: Stressing av sluttvurderingsprinsippet fra Udirs side med mindre vekt på jevn og god arbeidsinnsats fra elevene side gjennom hele skoleåret (rammer også samme type elever antakelig). 3: Den omfattende og mer eller mindre ukontrollerte digitaliseringa i klasserommene med total pc-frislepp på mange skoler samkjørt med et generelt prinsipp om at innsats ikke skal telle når læreren vurderer skoleprestasjoner, ja heller ikke i muntlige fag (rammer alle elevgrupper antakelig når sentralgitt eksamen kjøres tradisjonelt og der digitale ferdigheter knapt måles) 4: Den økende og omseggripende russefeiringa som ødelegger sluttvurderinga og eksamensforberedelsene for stadig flere elever. Som vi ser over - alle forhold knytter seg til rammefaktorer lærerne i vgs. knapt har herredømme over - eller kan påvirke. Å rette baker for smed er altså her bare forbokstaven - og burde vel ført til et opprør blant lærerne i vgs., men den kollektive oppgittheten er vel her så omfattende at en lærerstreik kanskje blir mer et pusterom enn en kamptid.

TA GREP OM DE NYE FAGENE I UNGDOMSSKOLEN! Det er fint å bruse med fjærene og bygge opp et system for relevant kompetanse. Slik kan politikere vise at man tar grep! Samtidig er det underlig at myndighetene innfører en rekke nye fag i ungdomsskolen uten først å bygge opp kompetanse knyttet til undervisning i disse fagene. Utdanningsvalg, arbeidslivsfag og en rekke nye valgfag krever nye innfallsvinkler for undervisningen. Fagene skal tross alt by på noe skolen ikke klarer å tilby innen nåværende læreplan og organisering. De pedagogiske utdanningsinstitusjonene må få oppdraget med å utvikle nye studier, lærere må få anledning til å utvikle seg. Først da kan man kalle det en satsning på mer praktiske tilnærminger i ungdomsskolen. Hvilke forskningsbasert kunnskap ligger til grunn for at kunnskapsdepartementet velger å innføre 12-14 nye fag UTEN å gi læreren kompetanse i fagene først? Jeg er redd tusenvis av lærere vil føle at de kommer til kort i denne reformen, dette vil også slå tilbake på profesjonen når vi om noen år evalueres i forhold til reformen som overlates til læreren som individ. Arne O. Walbye. lærer i ungdomsskolen

Ka er mindre klassar i denne forskninga? Sikkert litt for rask gjennomlesing, men eg oppfatta at 5 mindre enn delingstalet på 30 er det dei snakkar om. Altså 25.... Eg trur vi bør ha fokuset på lærartettleik i staden for klassestorleik.