Norske elever viser framgang!
Norske femtenåringer viser fremgang i matematikk, naturfag og lesing, viser PISA-undersøkelsen fra 2009 som ble offentliggjort 7.desember. Dermed ser det ut som at den negative trenden fra 2000 til 2006 har snudd!
PISA (Programme for International Student Assessment) er et internasjonalt prosjekt i regi av OECD (Organisation for economic cooperation and development). Prosjektet har som mål å kartlegge 15-åringers kompetanse og ferdigheter innenfor fagområdene lesing, matematikk og naturfag.
PISA-undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Norge har deltatt helt siden oppstarten. PISA-undersøkelsen ble gjennomført for fjerde gang våren 2009.
Den norske delen av PISA-prosjektet er finansiert av Kunnskapsdepartementet. Utdanningsdirektoratet har gitt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved universitetet i Oslo i oppdrag å gjennomføre prosjektet.
De viktigste resultatene
- Norske elever har hatt framgang på alle tre fagområder som er målt, sammenlignet med undersøkelsen i 2006
- Framgangen er størst i lesing, der norske elever nå leser bedre enn OECD-gjennomsnittet.
- I matematikk og naturfag er de norske resultatene omtrent som gjennomsnittet, men resultatene viser likevel en positiv utvikling, aller mest i naturfag.
- Kjønnsforskjellen i jentenes favør er signifikant i alle land i lesing, mens det er små forskjeller i matematikk og naturfag
- Finske elever presterer langt bedre enn elever i de andre nordiske landene, men forskjellene er blitt mindre.
- Færre elever på de aller laveste nivåene i alle de tre fagområdene i 2009 i forhold til 2000.
Som vi ser av resultatene, er det en positiv trend hos norske femtenåringer. Det viser at satsingen på lesing og satsing på realfag i den norske skolen de siste årene virkelig har båret frukter. Dette er noe norske skoler og norske lærere kan være stolte av!
Selv om norske elever har en positiv utvikling i flere internasjonale undersøkelser, er det også verd å merke seg noen dilemmaer i forhold til disse undersøkelsene.
Jeg vil hevde at norsk utdanningspolitikk er ambisiøs og full av gode intensjoner, men hvorfor er det så viktig å sammenligne resultatene på PISA og andre undersøkelser med alle andre land? Hvorfor er Norge med på nesten alle internasjonale undersøkelser som finnes? Til sammenligning er Finland som gjør det så bra på PISA og dermed et land vi liker å sammenligne oss med, bare med på PISA-undersøkelsen. Det kan virke som at norske utdanningsmyndigheter ikke helt stoler på at det vi gjør i skole- Norge er godt nok, og at andre land (Finland) kanskje satser på å bli best på en enkelt undersøkelse.
PISA tar ikke utgangspunkt i læreplanene i landene som er med i undersøkelsen. De ønsker å måle elevenes evne til aktivt å bruke kunnskaper og erfaringer i konkrete situasjoner som man trenger for å fungere i et moderne samfunn. Disse kriteriene har PISA selv utviklet, noe som for så vidt er greit og faktisk interessant. Det som blir problematisk er at oppgavene til PISA er hemmelige! Det gjør at andre eksperter ikke får tilgang på data som er grunnlaget for de analyser og konklusjoner PISA gjør. Når vi i tillegg vet at undersøkelsen bare tar for seg en liten del av bare 3 fag/fagområder i norsk skole som senere blir fremstilt i media som den totale kvaliteten på undervisningen, blir dette en generalisering som er direkte feil!
Vi ser den samme tendensen innad i landet når det gjelder nasjonale prøver. Her har vi i utgangspunktet et veldig bra verktøy for lærere i forhold til den enkelte elevs tilpasset opplæring, men som blir (av media og dermed også opinionen) brukt som en kvalitetsmåling av all undervisning og rangering av skoler.
Heldigvis kan det nå se ut som at dette ikke er en entydig tendens lengre. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen understreker at PISA ikke forteller hele sannheten om norsk skole, men at det PISA forteller uansett er viktig. Hun er videre overbevist om at dyktige lærere betyr alt for kvaliteten i norsk skole, og at satsingen på etter- og videreutdanning av lærere, satsing på lesing og tidlig innsats er viktige årsaker til at trenden nå er snudd. Kunnskapsministeren hevder at tettere oppfølging av kommunene, bedre ledelse og mer veiledning også har virket positivt inn på resultatene i PISA-undersøkelsen. Dette er viktige signaler til de lokale politikerne i Tromsø som jeg forventer blir tatt til etterretning i forhold til forming av utdanningspolitikken lokalt.
Kilder: ”På rett spor – PISA 2009” Marit Kjærnsli og Astrid Roe
Pressemelding 77-10, Kunnskapsdepartementet
