Tilpasset undervisning er vanskelig å få til mange fag fordi man som lærer for mer en 20 elever ikke strekker til i løpet av de få timene man har med elevene. Selv om man tilpasser oppgaver og tekster de leser så føler man at man skulle vært delt i flere deler for å rekke over. Jeg føler at jeg ikke kan gi de på det høyeste nivå nok oppmerksomhet og heller ikke de på det laveste nivå får den oppmerksomheten de bør ha. Jeg mener at nivådeling i noen fag kan være ei hjelp. Det bør ikke være en permanent gruppe man er på men kan har kartleggingsprøver på høsten og til jul som viser hvilket nivå man er på, da har elever mulighet til å flytte opp eller ned. Dette har vært gjort i Sverige i mange år. Jeg gikk selv i åttende klasse i Sverige. Der ble vi nivådelt i Matematikk og Engelsk, etter kartleggingsprøver på høsten og til jul. Det var ingen mobbing for hvilken gruppe man var i, de elevene som mente de skulle være på et høyere nivå jobbet godt og fikk flytte opp etterhvert. Elevene på de laveste nivåene fikk bruke mer tid og ble ikke stresset av alle de som var så "flinke".

halvveis fra stavanger er han i alle fall. halvt politiker og halvt lærer også. så det så. god eller dårlig kombo?

Læreryrket blir dessverre mindre og mindre attraktivt. KS lykkes med strategien sin, mens UF virker handlingslammet. Arbeidsforholdene i grunnskolen er nå så anstrengt at det kan vise seg å bli vanskelig å rekruttere framtidige fagutdannede personer. Vi som er glade i yrket vårt vil ha ordentlige arbeidsforhold, som innebærer tid til å få gjort arbeidet vårt.Det har vi ikke i dag. Jeg har to ungdommer i huset som skal velge høyere utdanning. Ingen av de blir framtidige lærere. Det er synd, men forståelig. Skjønner UF alvoret?

Her ser det ut til at alle er misfornøyd med forhandlingsresultatet. Dette bør forhandlingsledelsen få med seg. Nok en gang har vi lærere måttet gi litt og ikke fått noe igjen! Det å gi litt over mange år, har resultert i at alle disse litt, er blitt en meget stor del. For 30 år siden, hadde vårt yrke både høy status, god lønn og lærerne styrte mye mer over sin egen arbeidstid. Vi kan rett og slett ikke holde på med å miste bare litt hver år lenger! Yrket er blitt så krevende at bare 5% av arbeidsstokken klarer å stå i jobb til pensjonsalderen. UDF truet med å ikke jobbe for rekrutering til læreryrket. Fortell heller alle lærerstudenter at bare 5 av 100 vil nå pensjonsalderen i yrket. Det eneste som virker for å snu denne negative utviklinga, er et GRASROTOPPRØR. UDF er bundet på hender og føtter og har bare STREIK som virkemiddel. Dette virkemidlet har ikke, og vil ikke virke i fremtiden heller.

Godt innlegg i debatten !!

Det hadde vært fint om udf kunne bruke fagets riktige navn når det omtales. Som kroppsøvingslærer må jeg si at navnet "gym" er foreldet og ikke lenger passer. Fagets egenart tilsier at kroppsøving bør brukes. "Gym" er gammeldags og ikke dekkende!

Kort sagt: Nå må vi i norsk skole snart innse at det forskjell på folk! Dette vet barna fra de er ganske små, så ta dem på alvor og gi dem utfordringer på det nivået de er på.

Dette oppslaget i Utdanningsnytt om mangelfull underveisvurdering på PÅB-vg3-kurset er rett og slett feil, slik jeg ser det. Og tre andre faktorer er langt mer sannsynlige når man ser på den statistiske "knekken nedover" på fullført og bestått fra høsten 2009 på hele det avsluttende vg3-året (se NyGIV på Udirs site) - og sammenfallende med Kristin Halvorsens inntreden som skolestatsråd. Merk at Udir og KD ikke har publisert tallene for fullført og bestått vg3 for våren 2011 - av en eller annen grunn, men viser gjentakende ganger til økt gjennomstrømming på vg1 og vg2, altså trinn i vgs. med svært lite eksamen - og selger dette inn som som "bedret frafall i vgs". Bedre på oppbevaring og trivsel er her mer dekkende ord kanskje - og dårligere på uteksaminering. De dårlige vg3-resultatene skyldes etter min mening bl.a. følgende forhold og det slår antakelig ut på PÅB dette året også, ja kanskje særlig der: 1: Fjerning av fraværstaket i vgs., jfr. bortfall av Møglestumodellen høsten 2009 (med fjerning av linken oppmøte-karaktersetting i vgs. er nå privatistprinsippet mer hovedregelen enn unntaket og det rammer antakelig de minst motiverte elevene). 2: Stressing av sluttvurderingsprinsippet fra Udirs side med mindre vekt på jevn og god arbeidsinnsats fra elevene side gjennom hele skoleåret (rammer også samme type elever antakelig). 3: Den omfattende og mer eller mindre ukontrollerte digitaliseringa i klasserommene med total pc-frislepp på mange skoler samkjørt med et generelt prinsipp om at innsats ikke skal telle når læreren vurderer skoleprestasjoner, ja heller ikke i muntlige fag (rammer alle elevgrupper antakelig når sentralgitt eksamen kjøres tradisjonelt og der digitale ferdigheter knapt måles) 4: Den økende og omseggripende russefeiringa som ødelegger sluttvurderinga og eksamensforberedelsene for stadig flere elever. Som vi ser over - alle forhold knytter seg til rammefaktorer lærerne i vgs. knapt har herredømme over - eller kan påvirke. Å rette baker for smed er altså her bare forbokstaven - og burde vel ført til et opprør blant lærerne i vgs., men den kollektive oppgittheten er vel her så omfattende at en lærerstreik kanskje blir mer et pusterom enn en kamptid.

TA GREP OM DE NYE FAGENE I UNGDOMSSKOLEN! Det er fint å bruse med fjærene og bygge opp et system for relevant kompetanse. Slik kan politikere vise at man tar grep! Samtidig er det underlig at myndighetene innfører en rekke nye fag i ungdomsskolen uten først å bygge opp kompetanse knyttet til undervisning i disse fagene. Utdanningsvalg, arbeidslivsfag og en rekke nye valgfag krever nye innfallsvinkler for undervisningen. Fagene skal tross alt by på noe skolen ikke klarer å tilby innen nåværende læreplan og organisering. De pedagogiske utdanningsinstitusjonene må få oppdraget med å utvikle nye studier, lærere må få anledning til å utvikle seg. Først da kan man kalle det en satsning på mer praktiske tilnærminger i ungdomsskolen. Hvilke forskningsbasert kunnskap ligger til grunn for at kunnskapsdepartementet velger å innføre 12-14 nye fag UTEN å gi læreren kompetanse i fagene først? Jeg er redd tusenvis av lærere vil føle at de kommer til kort i denne reformen, dette vil også slå tilbake på profesjonen når vi om noen år evalueres i forhold til reformen som overlates til læreren som individ. Arne O. Walbye. lærer i ungdomsskolen

Ka er mindre klassar i denne forskninga? Sikkert litt for rask gjennomlesing, men eg oppfatta at 5 mindre enn delingstalet på 30 er det dei snakkar om. Altså 25.... Eg trur vi bør ha fokuset på lærartettleik i staden for klassestorleik.