Tysfjord har ca 2000 innbyggere. De fleste bor på stedene Kjøpsvik (kommunesenteret), Drag, Storjord og Musken (lulesamisk bygd i Hellemofjorden).

Kommunen grenser mot kommunene Ballangen (i nord) og Hamarøy (i sør) samt Sverige. Her er tre barnehager og skolekretser: Kjøpsvik, Drag og Storjord . Tysfjord er en tokulturell kommune. Det lulesamiske navnet på kommunene er Divtasvuodna. 

Tysfjord er en kystkommune, med mange fiskerike fjorder, fjell, fiskevann og en natur som innbyr til et rikt friluftsliv, jakt og fiske. Liker du fjellklatring er f. eks Stetind (Norges nasjonalfjell) stedet.

Her er også preparerte stier innover fjellene mot Sverige (Grenseleden) som er populært sommertid. Tysfjord har daglige bussforbindelser nord- og sørover, og forholdsvis kort vei til Evenes flyplass.

Tysfjorden deler Norge nesten i to, med en avstand på vel 6 km fra innerst i Hellemofjorden til svenskegrensen. E6 krysser Tysfjord med ferje Bognes-Skarberget. Du kan også reise med ferje over Drag-Kjøpsvik.

Fra Bognes går det ferje til Lødingen hvor du kan kjøre i flere retninger, bl.a. til Lofoten eller Vesterålen.
Av næringsliv kan nevnes: Norcem (nordligste sementfabrikk), Norwegian Crystallites (NC), fiskemottak på Kosnes (bl.a. lutefiskproduksjon), spennbetongfabrikk.

Her er også preparerte stier innover fjellene mot Sverige (Grenseleden) som er populært sommertid. Tysfjord har daglige bussforbindelser nord- og sørover, og forholdsvis kort vei til Evenes flyplass.

Midt i dette natureldoradoet som gir inntekter til innbyggerne har i underkant av 50 lærere og førskolelærere sitt arbeidssted.

De fleste av pedagogene er medlemmer av Utdanningsforbundet Tysfjord/Divtasvuodna. Det er to skoler et oppvekstsenter og tre barnehager i kommunen, hvorav den ene barnehagen drives av det lulesamisk senteret Arran.

Skolene har ca. 225 elever. Dessverre har elevtallet sunket de siste årene, og vi håper at trenden snart snur (siste året hadde vi pluss i innbyggertall).
Selv om vi er en liten kommune, har vi måttet lære oss til å kjempe for våre rettigheter. Det er ikke alltid at det vi tolker som en del av avtaleverket blir tolket likt på den andre siden av bordet, leirskoleavtalen er et eksempel.

Vi har også måttet kjempe for et sted å være, et kontor for lokallaget. I løpet av april regner vi med at det er innflyttingsklart. Da har vi vært uten et sted å være i noen år.
Med en kommune som ikke lever i økonomisk overflod, er det også vanskelig å få til en god seniorpolitisk arbeidsgiverpolitikk. Det som blir vedtatt, skal ikke gi utslag i negativ retning på kommunens økonomi.

Oppi dette negative som er nevnt over, trives vi. I tillegg til naturen, er det andre ting som har betydning for trivselen.
Lærerne i kjøpsvik har gode arbeidsforhold. For noen år tilbake ble det bygget ny kontorfløy til lærerne. Dette gjorde at vi har gode arbeidsforhold.

Etter at vi fikk dette bygget, ble det også naturlig for oss at vi innførte fast arbeidstid for lærerne. Denne ordningen trives lærerne med, og jeg tror ikke at noen ønsker seg tilbake til ”gammelordinga”. Den vil nok også bli innført ved Drag skole når de får ordnede arbeidsforhold med kontorplass for lærerne.

Selve skolebygget skal nå etter vedtak i kommunestyret rehabiliteres. Skolen skal til høsten feire sitt femtiårs – jubileum. Ved Drag skole skal det gjøres større endringer. ”Gammelskolen” skal avvikles og den nye skolen skal rehabiliteres og utvides.

Både lærere og elever ved begge skolene ser frem til endringene, de er nødvendige. Storjord oppvekstsenter fikk sin renovering for noen år tilbake.
Barnehagene i kommunen er i god stand og personalet trives godt. En god del av lærerne har vært i kommunen i mange år, og mange er på vei ut på grunn av alder. (Stor stabilitet blant lærerne og førskolelærerne forteller jo at pluss-sidene er mange i kommunen.)

I dag er det vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft i skole. På bakgrunn av det, jobber vi for at kommunen skal innføre forskjellige stimuleringstiltak. Dette går i langdrag.

Det må også nevnes at vi har lulesamisk representant i Samisk utvalg sentralt. For tiden er det Wenche Nergård som arbeider på Drag skole. Der får noen av elevene undervisning på norsk og andre på lulesamisk. Elevene(foreldrene) kan her ønske hvilet språk barna skal undervises på.