Videre til det med prosentene… Jeg blir voldsomt provosert når jeg leser/hører folk som mener, at vi må moderere oss og ta til takke med mindre enn industrien, gitt den vanskelige økonomiske situasjonen i verden rundt oss. Jeg har hovedfag i fysikk og jobber som lærer i videregående skole. Dermed godtar jeg – helt frivillig – å få utbetalt veldig mye mindre enn det jeg kunne ha fått i privat sektor. Er ikke det en ganske så moderat innstilling? Skal jeg i tillegg godta at lønnsforskjellen mellom offentlig og privat sektor fortsetter å øke slik det har vært tilfellet fra 2001 til 2011? - Aldri i livet! Jeg er veldig fornøyd med utdanningsforbundet og Unio som har satt ned foten og sagt klart fra om at slik kan det ikke fortsette.

Interessant at lønnsgapet har økt både i absolutte tall og prosentvis. I 2001 tjente en industrifunksjonær 343/284-1 = 21% mer enn en statsansatt, mens forskjellen i 2011 var 583/465-1 = 25%. Stå på alle dere som streiker! Vi som ikke er tatt ut i streik enda står bak dere.

De fleste som kommenterer den nylig inngåtte arbeidstidsavtalen for lærerne er opptatte av at lærerne får en ekstra planleggibgsdag. Jeg oppfatter det slik at man mener at lærerne skal arbeide en dag ekstra/mer enn det de gjør i dag. Det er på en måte riktig, men det innebærer ikke at arbeidsåret utvides med flere timer; det skal fortsatt være på 1687,5 timer. Alt dette er på en måte "akademiske øvelser", det som avgjør hvor mange timer en lærer skal arbeide er mengden og kompleksiteten i arbeidsoppgavene. Det eneste som kan lette en lærers arbeidshverdag og bidra til bl.a å demme opp for flukten fra yrket, er at mengden og typen arbeidsoppgaver reduseres. Samtidig må også leseplikten reduseres så mye at lærerne gis muligheter til å være en god lærer. Arbeidsoppgavene og byråkratiet er mangedoblet i dette yrket de siste 30 årene uten at leseplikten har blitt forandret. Dette gjelder alle lærerne. I tillegg har endringer i samfunnet ført til at kontaktlærerfunksjonen er blitt mye mer kompleks og arbeidskrevende. Det hjelper ikke å redusere antall dager lærerne skal jobbe i løpet av et år eller antall timer i uka de skal være bundet til arbeidsplassen, så lenge arbeidsmengden og kompleksiteten i arbeidoppgavene bare øker. Våre forhandlere må få KS sine forhandlere til å forstå at dersom vi skal få en god skole i Norge så må lærere gis rammebetingelser som legger til rette for god utøvelse av et pedagogisk yrke - lar lærerne få lov til å være lærere. Kirstin Berg, HT i Utd.forb. Hammerfest

Hvordan kan de klage over mangel på lærere, når de gjør arbeidsplassen uholdbar? I år er det siste året jeg underviser. Jeg har vært lærer i fire år. De konstante endringene, skjemaveldet, nye arbeidsoppgaver uten kompensasjon (og gjerne plutselig midt i året), ledelse som glemmer hvordan hverdagen var som lærer og slurper kaffe mens de står henslengt og observerer eller leser seg opp på de nyeste lovene og reglene som har kommet inn - som de så spyr ut og vi må bukke og skrape og takke for en halvtime ekstra - mot mer jobb. Jeg er en GOD lærer. Elevene trives. Undervisningen er kjempegøy. Men hva hjelper det når jeg sitter forbanna hver dag på kontoret? Ledelsen bryr seg ikke og hører ikke etter. Og likevel godtar alle det, for "det nytter ikke å stå i mot". Når det er sagt, så beundrer jeg dere som holder ut.

Tirsdag 27.mars. Kl 1800. Kirkenes u-skole.

Jeg håper ikke alle som jobber i barnehager har samme holdninger som Tove. Da ville jeg ta barna mine ut av barnehagen

Om øie utvalgets forslag til bemanningsnorm blir godtatt, vil vi kanskje møte ei anna utfordring. Det sier at det skal være en voksen på tre barn under tre år, men når blir barnet regnet som treåring. Der er det nok ganske varierende praksis, noen praktiserer fra den dagen de blir tre år, noen fra måneden de fyller tre år. Det er nok like mange varianter som det er treåringer i barnehagen. Poenget er følgende.Tilskuddet fra staten til barnehagedrift er vel , så vidt jeg vet , ikke blitt mindre, men kommunene styrer bruken av disse tilskuddene selv. Altså ei krone spart i barnehagedrift , er ei krone mere til anna kommunal drift, det er det ikke vanskelig å skjønne. Så vidt jeg har erfart gies det også mere tilskudd til barn under tre år . Hvorfor flyttes da 2 åringene over på storavdeling før de er fylt tre år, og hvorfor er det så delt praksiss på dette. Barnehagene behandler toåringene som treåringer lenge før de, i mangr tilfeller er modne nok. Hvorfor er det slik??? Det bør lages retningslinjer omkring dette. En annen sak, er jo tilsynsordningen som ikke fungerer slik den burde ha gjort. Barnehageeier, i de fleste tilfeller, kommunene skal føre tilsyn i barnehagene. Tenk om jeg skulle ta EU kontroll på bilen min selv, og sørge for nødvendige utbedringer, hva hadde skjedd. Jo jeg hadde tatt det mest nødvendige og så utsatt resten. Slik er det jo det foregår. Bukken til havresekken. Nå må noen våkne!!!Foreldregruppene er de nærmeste til å si ifra!! Håvard. Hvorfor er det slik??

- Noen av kommunene følte seg litt oversett fordi de brukte et eget program for etter- og videreutdanning som dermed ikke var regnet med. Men alle var enige om at dette er viktig å følge opp, sier Høyre-lederen. Javel - at mange kommunar har sine eigne program var vel også kjent for mange av oss frå før. Dei fleste av desse programma, anten det er Høgreordførar i kommunen eller det er andre parti som styrer, er nokså beskjedne. Det handlar om nokre få fridagar for å ta eksaman (avtalefesta) + litt pengar til bøker og andre utgifter, ev eit stipend. Dette går bra så lenge lærarane sjølve tek ansvaret for å vidareutdanne seg for eiga rekning, men det var ikkje det som var tanken med den sentrale vidareutdanningsstrategien. Nokre kommunar seier rett ut at deira eige program for vidareutdanning er billegare enn det statlege programmet og at dei difor ikkje ser det som aktuelt å endre praksis.

Hei. Det er et viktig arbeidsmiljøproblem du tar opp, og dette har også Utdanningsforbundet arbeidet mye med. Vi har hatt i samarbeid med Hørselshemmedes landsforbund hatt en kampanje for å bedre lydforholdene i barnehage og i denne sammenheng sendte vi ut informasjonspakker til alle landets barnehager. Vi har også jevnlig kontakt med Arbeidstilsynet om denne saken. Vi har støy og støyforebygging som et tema på våre kurs for tillitsvalgte, fordi vi mener at det er viktig at denne problematikken tas tak i lokalt. Men vi kan alltid bli bedre – og det blir vi når vi får respons fra våre medlemmer. Støy og støyforebygging er også et tema i heftet vi har laget sammen med KS om arbeidsmiljø i barnehagen. Heftet finner du under Publikasjoner/Brisjyrer. På denne lenken kan du finne ut mer om vårt arbeid: http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Arbeidsmiljo/Fysisk-arbeidsmiljo/Stoy/