De fleste som kommenterer den nylig inngåtte arbeidstidsavtalen for lærerne er opptatte av at lærerne får en ekstra planleggibgsdag. Jeg oppfatter det slik at man mener at lærerne skal arbeide en dag ekstra/mer enn det de gjør i dag. Det er på en måte riktig, men det innebærer ikke at arbeidsåret utvides med flere timer; det skal fortsatt være på 1687,5 timer. Alt dette er på en måte "akademiske øvelser", det som avgjør hvor mange timer en lærer skal arbeide er mengden og kompleksiteten i arbeidsoppgavene. Det eneste som kan lette en lærers arbeidshverdag og bidra til bl.a å demme opp for flukten fra yrket, er at mengden og typen arbeidsoppgaver reduseres. Samtidig må også leseplikten reduseres så mye at lærerne gis muligheter til å være en god lærer. Arbeidsoppgavene og byråkratiet er mangedoblet i dette yrket de siste 30 årene uten at leseplikten har blitt forandret. Dette gjelder alle lærerne. I tillegg har endringer i samfunnet ført til at kontaktlærerfunksjonen er blitt mye mer kompleks og arbeidskrevende. Det hjelper ikke å redusere antall dager lærerne skal jobbe i løpet av et år eller antall timer i uka de skal være bundet til arbeidsplassen, så lenge arbeidsmengden og kompleksiteten i arbeidoppgavene bare øker. Våre forhandlere må få KS sine forhandlere til å forstå at dersom vi skal få en god skole i Norge så må lærere gis rammebetingelser som legger til rette for god utøvelse av et pedagogisk yrke - lar lærerne få lov til å være lærere. Kirstin Berg, HT i Utd.forb. Hammerfest

Hvordan kan de klage over mangel på lærere, når de gjør arbeidsplassen uholdbar? I år er det siste året jeg underviser. Jeg har vært lærer i fire år. De konstante endringene, skjemaveldet, nye arbeidsoppgaver uten kompensasjon (og gjerne plutselig midt i året), ledelse som glemmer hvordan hverdagen var som lærer og slurper kaffe mens de står henslengt og observerer eller leser seg opp på de nyeste lovene og reglene som har kommet inn - som de så spyr ut og vi må bukke og skrape og takke for en halvtime ekstra - mot mer jobb. Jeg er en GOD lærer. Elevene trives. Undervisningen er kjempegøy. Men hva hjelper det når jeg sitter forbanna hver dag på kontoret? Ledelsen bryr seg ikke og hører ikke etter. Og likevel godtar alle det, for "det nytter ikke å stå i mot". Når det er sagt, så beundrer jeg dere som holder ut.

Tirsdag 27.mars. Kl 1800. Kirkenes u-skole.

Jeg syns det hele minner om Keiserens nye klær! Arnt Jensen

Lærere i Finnmark taper ekstra på dårlig kommuneøkonomi og store avstander til studietilbud. Hvorfor kan ikke lærere i Finnmark studere i Finnmark istedet for Nordland, 100 mil unna? Ønsker selv å ta matematikk grunnfag i vår (2010). Så på tilbudene og som lærer i Vest-Finnmark, med nærmeste høgskole Alta 20 mil unna, så ble jeg skuffet da nærmeste studiested i Matematikk var Bodø, 95 mil unna. Det ble desverre umulig, både for reisebelastning, kommuneøkonomi og privatøkonomi. Selv om noen av tilbudene faktisk var nærmere, dvs. i Tromsø, bare 60-70 mil unna, er ikke dette godt nok for lærere i Finnmark. Jeg synes heller ikke Utdanningsforbundet i Finnmark har gjort nok for å hjelpe sine medlemmer i denne saken.

Kort sagt: Nå må vi i norsk skole snart innse at det forskjell på folk! Dette vet barna fra de er ganske små, så ta dem på alvor og gi dem utfordringer på det nivået de er på.

Dette oppslaget i Utdanningsnytt om mangelfull underveisvurdering på PÅB-vg3-kurset er rett og slett feil, slik jeg ser det. Og tre andre faktorer er langt mer sannsynlige når man ser på den statistiske "knekken nedover" på fullført og bestått fra høsten 2009 på hele det avsluttende vg3-året (se NyGIV på Udirs site) - og sammenfallende med Kristin Halvorsens inntreden som skolestatsråd. Merk at Udir og KD ikke har publisert tallene for fullført og bestått vg3 for våren 2011 - av en eller annen grunn, men viser gjentakende ganger til økt gjennomstrømming på vg1 og vg2, altså trinn i vgs. med svært lite eksamen - og selger dette inn som som "bedret frafall i vgs". Bedre på oppbevaring og trivsel er her mer dekkende ord kanskje - og dårligere på uteksaminering. De dårlige vg3-resultatene skyldes etter min mening bl.a. følgende forhold og det slår antakelig ut på PÅB dette året også, ja kanskje særlig der: 1: Fjerning av fraværstaket i vgs., jfr. bortfall av Møglestumodellen høsten 2009 (med fjerning av linken oppmøte-karaktersetting i vgs. er nå privatistprinsippet mer hovedregelen enn unntaket og det rammer antakelig de minst motiverte elevene). 2: Stressing av sluttvurderingsprinsippet fra Udirs side med mindre vekt på jevn og god arbeidsinnsats fra elevene side gjennom hele skoleåret (rammer også samme type elever antakelig). 3: Den omfattende og mer eller mindre ukontrollerte digitaliseringa i klasserommene med total pc-frislepp på mange skoler samkjørt med et generelt prinsipp om at innsats ikke skal telle når læreren vurderer skoleprestasjoner, ja heller ikke i muntlige fag (rammer alle elevgrupper antakelig når sentralgitt eksamen kjøres tradisjonelt og der digitale ferdigheter knapt måles) 4: Den økende og omseggripende russefeiringa som ødelegger sluttvurderinga og eksamensforberedelsene for stadig flere elever. Som vi ser over - alle forhold knytter seg til rammefaktorer lærerne i vgs. knapt har herredømme over - eller kan påvirke. Å rette baker for smed er altså her bare forbokstaven - og burde vel ført til et opprør blant lærerne i vgs., men den kollektive oppgittheten er vel her så omfattende at en lærerstreik kanskje blir mer et pusterom enn en kamptid.

TA GREP OM DE NYE FAGENE I UNGDOMSSKOLEN! Det er fint å bruse med fjærene og bygge opp et system for relevant kompetanse. Slik kan politikere vise at man tar grep! Samtidig er det underlig at myndighetene innfører en rekke nye fag i ungdomsskolen uten først å bygge opp kompetanse knyttet til undervisning i disse fagene. Utdanningsvalg, arbeidslivsfag og en rekke nye valgfag krever nye innfallsvinkler for undervisningen. Fagene skal tross alt by på noe skolen ikke klarer å tilby innen nåværende læreplan og organisering. De pedagogiske utdanningsinstitusjonene må få oppdraget med å utvikle nye studier, lærere må få anledning til å utvikle seg. Først da kan man kalle det en satsning på mer praktiske tilnærminger i ungdomsskolen. Hvilke forskningsbasert kunnskap ligger til grunn for at kunnskapsdepartementet velger å innføre 12-14 nye fag UTEN å gi læreren kompetanse i fagene først? Jeg er redd tusenvis av lærere vil føle at de kommer til kort i denne reformen, dette vil også slå tilbake på profesjonen når vi om noen år evalueres i forhold til reformen som overlates til læreren som individ. Arne O. Walbye. lærer i ungdomsskolen

Ka er mindre klassar i denne forskninga? Sikkert litt for rask gjennomlesing, men eg oppfatta at 5 mindre enn delingstalet på 30 er det dei snakkar om. Altså 25.... Eg trur vi bør ha fokuset på lærartettleik i staden for klassestorleik.

Eit særs viktig innlegg frå Lars Løvli!Flott at han kommenterar det som mange av oss som arbeider i skulen tenkjer! I denne samanhengen er det desto viktigare at vi alle reflekterar kring profesjonsetikk og nyttar oss av det Utdanningsforbundet har utarbeidd i denne saka.Sjå også debatthefte som vi i Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane har laga om profesjonsetikk!Anne Siri Bentsen